lørdag 24. desember 2016

Luke 24




Så er endelig dagen her.  En egen stemning sprer seg  i hele huset. Gavene ligger under treet. "Tre nøtter til Askepott" surrer og går på tv. Snikker Andersen har vært hos nisseonga. Så er det å vente på kvelden, mens surkålen putrer i kjelen. 

Jeg deler det siste ordet  med dere i dag og takker for følget denne adventstiden som for meg har vært en tid med refleksjon og kontemplasjon. Akkurat slik jeg liker det. 


Ordet for denne dagen er det viktigste vi kan håpe på og drømme om;



FRED

Det er det aller største ønsket mitt. Fred på jord. Fred i alles hjerter. 

Så gjenstår det  bare å ønske dere alle sammen en 
Fredlig Jul og et velsignet godt Nytt År!


"Julens bud er kjærlighet og fred"







Engler daler ned i skjul


GOD JUL






fredag 23. desember 2016

Luke 23



Lillejulaften. Da'n føre da'n. Kvelden før kvelden. Det kribler i tusenvis av små barnehjerter. 

Lillejulaften. En magisk dag - for meg som ble født inn i denne verden nettopp på denne dagen. Dagen før dagen.


FORVENTNING

 En forventning om noe gledelig som er i vente. 


Jeg lar dagens ord  leke i din fantasi og i ditt sinn.


*

Så vil jeg vil dele en historie som jeg skrev for noen år siden. Om du velger å ta deg tid...




Fortellingen om det lille juletreet


Foto: Astrid Dyve

Det hadde snødd i flere dager. Skogen lå hvit og stille under den fløyelsblå himmelhvelvingen. Endelig kunne de se julestjerna blinke på himmelen igjen. 


Det lille juletreet sto litt for seg selv i utkanten av skogholtet. Det kjente tyngden fra snøen. Rimfrosten hadde bitt seg fast i grener og nåler i det morgentåken hadde lettet. Nå blinket det  i det svake månelyset. 

Bare ikke det kommer mer snø før jul for da blir børen for tung, sukket det lille juletreet. 
Det gledet seg ikke til jul. Det stakk til da det så hvordan de store flotte granene sto tett sammen og kniste og lo. De tårnet majestetiske og selvsikre mot himmelen. De brydde seg ikke med smågranene som sto her i utkanten. De visste at det var dem folk kom for å se på og kanskje ta med seg hjem.


Foto:Astrid Dyve
   
De andre er så mye større og finere enn meg, tenkte det lille treet. 
Det følte seg utenfor. Annerledes. Egentlig likte det best å være alene med tankene sine og stå og se på livet i skogen. 


Foto: Astrid Dyve

I de siste dagene hadde de andre trærne snakket mye om hvem som kom til å bli felt til juletre i år. De fortalte om hvor flott det var å komme i hus hos menneskene til jul. De ble pyntet med lys og glitter. På greinene ble de kledd i de vakreste krystallkuler og glitrende hjerter. Under greinene ble det lagt masse fine pakker. Og det aller gjeveste var stjerna på toppen som lyste og strålte som selveste julestjerna. 


Det lille treet synes det hørtes magisk ut. 
Men det er nok ingen som plukker ut meg, tenkte det. 
Tre-alvene kilte grenene med vingene sine. 
 «Klart du kan bli et fint juletre», sang de. «Du har vokst deg vakker og du har det fineste baret og du skinner.»
«Ja, og dere har rosa briller på», svarte treet kjapt.
«Mist aldri troen», sang alvene videre. «Du må åpne deg og strekke deg mot himmelen.» 
Det lille treet strakk seg opp og kjente at det gjorde godt. 

Foto: Astrid Dyve 


Morgenen etter kunne hele skogen oppleve en vakker soloppgang. Sola glødet som ild og rødmet kledelig i det den kom over horisonten. Den lyste på snøen og det skinte i alle regnbuens farger. 
Hvem sier at snøen bare er hvit, smilte treet for seg selv og pustet inn den kalde morgenluften. 

Like etter hørte de at det kom noen mennesker opp stien. En mann kom gående, bærende på en sag. Bak kom en dame som dro på en kjelke med ei lita jente bakpå, med rød topplue og fletter i håret. Ullvottene var fulle av snøklumper. Jenta satt og sang av hjertens lyst: «Du grønne glitrende tre, goddag».  
Meisene, som hadde søkt nattely mellom greinene på det lille treet, flakset forfjamset opp og forsvant langt inn i skogen. De andre grantrærne begynte å hviske og tiske seg i mellom.  
«Lurer på hvem de kommer til å velge?» De kikket spent bort på den lille familien. 
De store granene pavet seg og strekte seg enda lenger opp mot den gyldne morgenhimmelen. Med selvsikker mine sendte de overbærende blikk bort på de mindre trærne.


Denne lille familien baset seg fram i snøen. De stoppet opp og kikket på trærne. Mannen studerte dem nøye. Jenta hoppet rundt og smilte fra øre til øre.
«Jeg vil ha et tre med tette fine grener», sa moren. «Og det må være friske og grønne barnåler». 
«Og stammen må være rett», svarte faren. 

«Se mamma!» ropte jenta. 
«Se på det treet der! Det har fått selve sola som stjerne i toppen!» Jenta klappet i hendene. Moren gikk bort til jenta og så på det lille treet. 
«Ja så sannelig har det det.»
«Det treet vil jeg ha!» kvitret jenta. 
«Det er det fineste og peneste treet jeg har sett!»
Det lille treet kikket overrasket på dem. 
De står og ser rett på meg

Mannen med sagen kom bort til dem og kikket på treet.  
«Njaaa, det var jammen ikke verst det der. Rett og fin i stammen og tett i baret. Hva sier du mor?» 
«Jeg synes det er veldig pent. Skinnende barnåler og stort nok til å rekke opp til taket. Rart ingen har funnet dette før? 
Selve sola valgte seg ut nettopp dette treet. Det blir perfekt!»



Det er lillejulaften og det lille juletreet har fått hedersplassen i stua. Menneskene har pyntet det med lys og kuler og alt stråler og skinner. Høyt i toppen lyser en stjerne. Juletreet sukker. Her er det lunt og varmt og på gulvet sitter en forventningsfull jente og ser opp på det glitrende treet. Det skinner i øynene hennes og juletreet kjenner det sprenger i hjertet. En varm følelse sprer seg utover i alle greinene. Moren og faren til jenta kommer inn med favnen full av pakker og legger dem varsomt under de nederste grenene. Så holder de om hverandre og ser på det pyntede treet. 
«Det må da være det fineste treet vi noen gang har hatt», sier moren. 
«Det har en helt spesiell glans over seg.»


Juletreet sprekker nesten av glede og takknemlighet. 
Nå gleder jeg meg til jul. tenker det og  ser ned på familien sin. 


I det fjerne kan de høre sang. "Glade jul. Hellige jul. Engler daler ned i skjul"


Alle foto av Astrid Dyve 

torsdag 22. desember 2016

Luke 22



Foto: Astrid Dyve

"Lær av regnet min venn. Det er alltid en dråpe igjen"
(Ole Paus)



Et år er i ferd med å ebbe ut. Snart er det historie. Vi vender blikket framover. Inn i et nytt, blankt og skinnende år. Og vi bærer alltid med oss 

HÅP

"Håpet er en våken drøm" sa Aristoteles. Et håp og en drøm. Det er det som løfter oss fram. 


Foto: Astrid Dyve

Når julefreden har senket seg og vi kan lene oss tilbake og invitere sjelen inn, ser vi klarere hva drømmene våre er. Vi ser inn i et nytt år. Håp om at vi kan leve ut våre drømmer gir oss mot. 

Jeg har et håp for for den lille kloden vår. Et håp om at den skal bli et bedre sted å leve - for alle. 
Er det for mye å håpe på?



Foto: Astrid Dyve


 Himmelen pyntet med perlemorskyer. Et vakkert lys og skue.  Vitner om håp.














onsdag 21. desember 2016

Luke 21

Foto: Astrid Dyve

Vi har kommet oss igjennom mørketida. Nå kan vi glede oss over at det blir 


LYS

Vintersolverv - solsnu. I dag er et vendepunkt. I dag  snur det. Mørket vet det må vike for lyset. For lysere tider. For varme. For håp.


Vi går igjennom mørketida - mot lyset. Denne balansen mellom mørket og lyset reflekterer selve livet. For hvordan kan vi kjenne lyset om mørket ikke fantes? 

"Mørket er daggryet som ennå ikke er født"
(Kahlil Gibran)


Foto: Astrid Dyve

Jeg omfavner mørket og holder ut. Fordi jeg vet at det åpner seg nye muligheter. Nye utfordringer, som jeg kan velge å ta imot. Vi går lysere tider i møte - det må vi alltid tro på!

Ha en fin vintersolvervsfest!



Foto: Astrid Dyve

tirsdag 20. desember 2016

Luke 20



"Jag trivs best i öppna landskap"
(Ulf Lundell)


Ja, jeg trives best i åpent landskap. Jeg er for 

ÅPENHET

Åpenhet på alle plan. Jeg er for et åpent samfunn. Jeg er for åpenhet mellom mennesker. Det å møte hverandre med ærlighet og oppriktighet. 

Åpenhet på et dypere plan, krever tillit. Å leve i åpenhet gjør oss sårbare. Vi må vise andre at vi er verdig deres tillit og deres åpenhet. Trustworthy. 


 Dyr er noen fine hjerteåpnere


Det å leve med et åpent sinn - leve med et åpent hjerte. Det tror jeg på. Det er et vågestykke. Men jeg velger å åpne hjertedøra og utenfor står det VELKOMMEN! 
Velkommen inn.



Det er skrevet i stein




Våger vi å åpne opp?




mandag 19. desember 2016

Luke 19



Jeg liker gamle hus. De har sjel. De bærer en historie. Jeg liker også gamle kirker. Å komme inn i et kirkerom hvor døren er høy og porten vid, gir meg en fornemmelse av høytid. Andektig står jeg og ser opp i den mektige lysekronen. Gjenklangen fra århundrede gamle murvegger dirrer i rommet.

Det er høyt under taket i kirkerommet. Menneskene der inne viser kanskje ikke alltid like stor takhøyde? Jeg ønsker meg et samfunn som har stor takhøyde og som har 


HJERTEROM

Ordet føyer seg fint inn i rekken av alle de andre ordene jeg ønsker meg i livet. Sammen med raushet, ydmykhet, ærbødighet så er hjerterom det som rommer alt dette og mer til. Der det er hjerterom er det husrom. 




"Det var ikke rom til dem i herberget." Fortellingen om den første julen hadde ikke vært den samme om ikke husverten hadde funnet rom til Josef og Maria.

Har vi hjerterom og husrom for de som søker "plass i herberget?" Har vi takhøyde nok i vårt hus til å ta imot de som trenger det. 

Har vi rom i hjerte til å slippe våre medmennesker inn? 













søndag 18. desember 2016

Luke 18

På islagt tjern
Foto: Astrid Dyve

Den lave desembersola varmet - om enn svakt. Den kilte i øynene. Tjernet lå islagt med et melisdryss fra natten før. Snøkrystallene speilet seg i skinnet fra vågale solstråler. Jeg løftet hodet og kjente med alle sansene en strime av glede.

Dette lille sarte ordet - et ord som rommer så mye.



GLEDE

"Gledens språk er sansenes språk, et språk av opplevelse.
Derfor; Spis godt. Sov godt. Elsk mye. Lev lidenskapelig!"
(Ragnhild Grødal)


Glede er en opplevelse. En opplevelse som er unik. Unik for hver enkelt som opplever den. Derfor rommer dette ordet så uendelig mye. Det er tusenvis av veier til gleden. Og enhver følelse du opplever er din egen. Hvor finner du glede?

Glede er et ord som passer godt inn i julens magiske verden. Juleglede. Det skaper så mange følelser og assosiasjoner. 


Fra en annen tid 


Men ikke alle gleder seg til jul. Er det fordi vi har prøvd å skape en kollektiv formel på hva jul og juleglede skal være? Har århundrer med tradisjoner definert hva glede er?

Jeg tror på øyeblikkets magi. Det å finne glede i de små ting og gjøre dem store. Hverdagsgleder.

Men så til verbet, som kanskje gjør dette lille ordet ekstra magisk; Å glede. Det å glede er kanskje den største glede. 

"Gled en som ikke gleder seg til jul" er Bymisjonens kampanje. Det støtter jeg. For vi kan alle gjøre en forskjell.


"Veien til glede er ikke å drømme om et liv
men leve ut en drøm"
(Ragnhild Grødal)




(Sitatene av Ragnhild Grødal er hentet fra hennes bok "Hverdagens magi. Veien til glede" - vel verdt å lese!)







lørdag 17. desember 2016

Luke 17



SÅRBARHETENS KRAFT


Ser du meg  – når jeg ikke smiler? Når smertene blir for vanskelige å bortforklare. Og ordene er skipbrudne. Ser du meg helt inn i hjertet da?


Foto: Astrid Dyve

Makter du å se meg inn i sjelen? Eller ser du en annen vei i håp om at det går over – snart? Det som ikke nevnes, finnes ikke?

Min sårbarhet er ikke min svakhet. Min såbarhet er en del av meg. En del av livet. Når jeg våger å vise den, er det en tillitserklæring – til deg. I all min skam, i all min skjørhet, i all min uperfekthet står jeg foran deg  –naken. Uten maske.

Foto: Astrid Dyve

Lev helhjertet er mitt mantra. Jeg lever helhjertet når jeg våger å vise min sårbarhet. Da ser jeg også din, nikker gjenkjennende og omfavner den – omfavner deg.

Våg å være i de blå dagene.
Snart kommer sola - og smilet skinner i øynene igjen. Og du er HEL. Helhjertet. 









fredag 16. desember 2016

VI




Foto: Astrid Dyve


"Ikke uten deg - aldri uten deg..." 
Sangen leker seg inn i kroppen og legger seg mykt rundt hjerterota. Aldri uten deg. 

Jeg kan tåle alt. Jeg kan ri stormen av. Jeg kan strekke armene i været og vise Pippipower - Girlpower! Gudinnekraft! Ja så sterk kan jeg være!


Men ikke alene. Aldri uten deg. Fordi jeg er et menneske  skapt til fellesskap og 




TILHØRIGHET

Vi er ment for hverandre. Å vise at vi trenger hverandre er en god ting. Det er en styrke. Vi er en del av fellsskapet. Oss og hverandre. Fine ord. 


Foto: Astrid Dyve


Det å havne utenfor et fellesskap kan være tungt å bære. Som mange andre har jeg opplevd å måtte gi opp arbeidslivet. Man mister en "flokk". Man mister kollegaer. Man mister tilhørigheten. Man mister litt av seg selv. 

Derfor var det for min del nødvendig å redefinere meg selv. Hvem er jeg utenfor dette fellesskapet. Da blir det viktig å se at man er en del av det store fellesskapet - uansett hvor mye eller lite man makter å bidra med. 

For at vi skal føle tilhørighet, må vi føle oss inkludert - og vi må inkludere. Vi må rekke ut ei hand. Ei hand å holde i. Fordi vi hører til - hverandre.




Nyt den vakre sangen til Lars Martin Myhre; Uten deg








torsdag 15. desember 2016

Luke 15




Jeg sitter midt på gulvet. Papirruller, pakkebånd og tape ligger strødd rundt meg på alle kanter. Bikkja sniker seg unna med en rull rødt bånd. Julemusikk er en må-ting i en slik anledning. Her skal alle julegavene pakkes inn med kjærlighet og omtanke. 

Så tenker jeg; gir vi gaver fordi det er tradisjon eller er det ekte

SNILLHET

Jeg kan gremme meg over kjøpepress og førjulsstress - over hvor materialistisk samfunnet har blitt. Det viktigste med julen forsvinner i handelstandens klamme grep. 
MEN jeg liker å gi gaver. Jeg vil helst gi mine nærmeste alt de ønsker seg. 






" Jula er en liten oase - et ideal av snillhet" sa Odd Børretzen. 

Kanskje vi skal ta med oss denne oasen ut i det nye året og dele ut snillhet rund baut. Snillhet handler om mye mer enn å gi gaver. Gi noen av din tid. Gi et smil.

"Den sterkeste må være den snilleste"  
(Astrid Lindgren).

"Noen" har snakket om snillhetstyranniet. Og sidestiller snillhet med dumhet. Dumsnill. Ja, kanskje finnes det. 
Men ekte snillhet vitner om indre visdom og klokhet. 
Og den kloke vet også å være snill med seg selv. 

Så vær snill med deg selv i dag. Og med mennesker du møter på din vei.





"If you are kind, people may accuse you of selfish, ulterior motives;
......Be kind anyway!"
(Mor Theresa)









onsdag 14. desember 2016

Luke 14





Det spraket godt i utepeisen. Lykter var tent og velkommenskiltet lyste mot oss. Her var det bare å stige inn. Inne i den koselig gårdsbutikken ble vi møtt med 

VARME

Det var lunt og godt inne og lukten av julegløgg kilte i nesen. Et stort SMIL og en VARM velkomst fikk oss til å føle oss som en ventet gjest. 
Den hjemmelagede gløggen med varmende krydderier smakte godt etter turen i havgapet hvor vinteren hadde bitt seg fast.

I denne lune atmosfæren ble vi tatt i mot som en gjest. Praten gikk livlig rundt bordet. Da vi reiste, følte vi at vi dro som en venn. Noen mennesker har bare denne herlige evnen til å spre varme, som gjør at man føler seg inkludert - man føler seg sett.
Foto: Astrid Dyve


I denne mørkeste tida trenger vi ekstra varme. Det koster så lite å gi hverandre et varmt smil. Noen varme ord. En varm klem. Om vi sprer varme rundt oss på den måten, vil verden bli et bedre sted. 

Ha en varm og lun adventsdag- med eller uten varmende gløgg. ;-)




Foto: Astrid Dyve







I KORONAENS TID

"  Fysisk avstand trenger ikke bety annet enn at relasjonen mellom oss må finne nye veier.  Og det gjør den- akkurat som vann renner de...