En julefortelling

Foto: Pixabay

Jeg vasser i snøen, opp bakken mot yndlingstreet mitt. Mitt tre – som har hørt alle mine sorger og alle mine lengsler og alle mine hemmeligheter. Mitt tre, som gir meg styrke når jeg trenger det – som gir av sin kraft og urgamle visdom.

Snøen laver ned og slører blikket. Tross det ser jeg noe som blinker i alle regnbuens farger ved siden av den gamle eika. Jeg nærmer meg og ser at det sitter en teddybjørn med en bukett ballonger i snøen. Jeg løfter den opp - det er da jeg hører det. Stille gråt fra benken, den som har lent seg til det gamle treet i årtier. 

– Julenissen? Jeg hvisker til ham, men han hører ikke. Han sitter der med tårene sine og ser mot himmelen. Snøen legger seg i skjegget og øyenbrynene er dekket av isroser. Benken er kald og sender ilinger oppover ryggraden så jeg grøsser. Da snur han seg og ser på meg. Tårene er blitt til perler av is som klirrer da han stryker hånda over ansiktet. Jeg tar teddybjørnen og setter den i fanget hans. Han legger armene rundt den – knuger den inntil seg.

– Hvorfor sitter du her og gråter?
Han ser på meg, så opp i himmelen mens han holder pusten. – Jeg...... sier han på utpust. Så ser han på meg igjen med et blikk som favner hele universets hemmeligheter. 

– Jeg...jeg har mistet Julegleden. 
Et hulk kommer nedenfra dypet og ut som et prosjektil.
– En Julenisse uten Juleglede! Og det er bare dager igjen til julaften!

– Hvor mistet du den? spør jeg og ser inn i øynene hans. 


Han ser på meg - og så setter han i et brøl av latter. Det er som alle sluser åpnes og latterbrølet runger over jordkloden og opp i himmelen som i forfjamselse åpner seg. Snøen er forvandlet til stjerner og der rett over oss skinner julestjerna.
– Takk, sier han og griper hånda mi. Jeg fant den igjen – i øynene dine. Julegleden bor der, det kan jeg se. 


Så humrer han så skuldrene hopper.
«Hvor mistet du den» hermer han og rister på hodet. 
Jeg får en bamseklem og like snart er han borte. 

Over meg blinker julestjerna og i armene holder jeg en bamse med en bukett ballonger i alle regnbuens farger.

24. desember

Så er endelig dagen her.  En egen stemning sprer seg i hele huset. Gavene ligger under treet. "Tre nøtter til Askepott" surrer og går på tv. Snikker Andersen har vært hos nisseonga. Så er det å vente på kvelden, mens surkålen putrer i kjelen. 

Jeg deler det siste ordet med dere i dag og takker for følget denne adventstiden som for meg har vært en tid med refleksjon og kontemplasjon. Akkurat slik jeg liker det. 

Ordet for denne dagen er det viktigste vi kan håpe på og drømme om;

FRED

Det er det aller største ønsket mitt. Fred på jord. Fred i alles hjerter. 

Så gjenstår det bare å ønske dere alle sammen en 

Fredelig Jul og et velsignet godt Nytt År!

"Julens bud er kjærlighet og fred"

23. desember

Lille julaften. Kanskje den koseligste dagen i året – i hvert fall for min del. Dagen da jeg ble vekket med gaver og frokost på senga. Dagen som var min. 

Dagen det ble pyntet til jul og juletreet kom i hus. Det å sitte i mørket å bare se på det glitrende juletreet skapte magi i et barnesinn. En dag full av forventning. En dag fylt med små

MIRAKLER

Julen byr på små og store mirakler om vi velger å tro på dem.

"Det fins to måter å leve på. Den ene er som ingenting er et mirakel. Den andre er som at alt er et mirakel" (Einstein)

22.desember

Vi har kommet oss igjennom mørketida. Nå kan vi glede oss over at det blir 

LYS

Vintersolverv - solsnu. I dag er et vendepunkt. I dag snur det. Mørket vet det må vike for lyset. For lysere tider. For varme. For håp.

Vi går igjennom mørketida - mot lyset. Denne balansen mellom mørket og lyset reflekterer selve livet. For hvordan kan vi kjenne lyset om mørket ikke fantes? 

"Mørket er daggryet som ennå ikke er født"

(Kahlil Gibran)

Så tenner vi fire lys i kveld....

21.desember

Et år er i ferd med å ebbe ut. Snart er det historie. Vi vender blikket framover. Inn i et nytt, blankt og skinnende år. Og vi bærer alltid med oss 

HÅP

"Håpet er en våken drøm" sa Aristoteles. Et håp og en drøm. Det er det som løfter oss fram. 

Når julefreden har senket seg og vi kan lene oss tilbake og invitere sjelen inn, ser vi klarere hva drømmene våre er. Vi ser inn i et nytt år. Håp om at vi kan leve ut våre drømmer gir oss mot. 

Jeg har et håp for den lille kloden vår. Et håp om at den skal bli et bedre sted å leve - for alle. 

Er det for mye å håpe på?

20.desember

Året er snart omme og det er naturlig at vi tar et tilbakeblikk. Vår skakkjørte klode er kanskje like skakk. Fremdeles preges den av fremmedfrykt – krig – terror – flukt. 

Kontraster til det vi ønsker at jula skal være. Da handler det om det å være

SAMMEN

Sammen i fred og fordragelighet – i fellesskap. Klarer vi å se hva vi har felles mer enn å fokusere på forskjellighetene? 

Vi er sammen her på jord. Sammen på vår lille klode i det store, store evige universet. Vi hører sammen. Det er ikke vi og de andre. Det er oss. Oss sammen.

"Vi er alle under den samme himmel, men ikke alle har den samme horisont"

(Adenauer)

Uansett hva slags horisont vi styrer mot så er vi her under den samme himmel. 

                                                         Vi er her sammen.

19. desember

Så kom dagen da juletreet skulle i hus. Som bestilt drysset snøen idyllisk ned fra svart himmel og la seg fint over den lille juletreskogen. 

Så var det å finne det perfekte treet. Jeg forvandles i det øyeblikket til kunden fra helvete. Jeg har en visjon eller snarere en illusjon om å finne det fineste Disney-juletreet hvert år. Jeg fant det sist jul – nesten. Da ble utfordringen desto større nå. 

Men jeg pustet dypt – lukket øynene og sa: 

«Joda, dette blir bra (nok).» For der og da var ikke det perfekte viktig. Det vi opplevde der i juletreskogen var ordentlig god

STEMNING

I disse søte juletider jakter vi på den gode stemningen. Handelsstanden lokker oss med sin glansede versjon av den. Men for meg er den gode stemningen å finne i det enkle. Det ekte.

Snøen som dalte lett. Smilet og gleden ved å snakke med juletreselgeren – også i år. Komme hjem å se julelysene utenfor huset skinne mot oss. Puste inn kjølig luft. 

Om vi får en hvit jul i år vites ikke, uansett skal vi nok skape stemning. For stemning handler ikke om det perfekte. Ikke om en illusjon om hvordan det skal være. Det handler om å skape – skape fra hjertet.

18.desember

"Learn to be silent. Let your mind listen and absorb"

(Pythagoras)

Alt i universet er energi. Alt vibrerer. Ulike frekvenser skaper et universelt orkester som spiller en himmelsk symfoni. En overjordisk 

HARMONI

Harmoni er et ord som får meg til å senke skuldrene. Jeg puster ut. Harmoni gir en følelse av enhet og balanse. 

Harmoni er samstemmighet. Harmoni er samklang. Slik hele skaperverket var ment til å være - i samklang med alt. 

Verden har glemt sangen. Vi har glemt hvilken melodi vi var ment til å spille – sammen. I stedet lyder det en dyster kakofoni som overdøver den universelle harmonien.

Men jorden har musikk for den som vil lytte. Gå ut i naturens egen katedral og lytt. Lytt til jordens indre harmoni.

17. desember

Jeg liker gamle hus. De har sjel. De bærer en historie. Jeg liker også gamle kirker. Å komme inn i et kirkerom hvor døren er høy og porten vid, gir meg en fornemmelse av høytid. Andektig står jeg og ser opp i den mektige lysekronen. Gjenklangen fra århundrede gamle murvegger dirrer i rommet.

Det er høyt under taket i kirkerommet. Jeg ønsker meg et samfunn som har stor takhøyde og som har 

HJERTEROM

Ordet føyer seg fint inn i rekken av alle de andre ordene jeg ønsker meg i livet. Sammen med raushet, ydmykhet, ærbødighet så er hjerterom det som rommer alt dette og mer til. Der det er hjerterom er det husrom. 

"Det var ikke rom til dem i herberget." Fortellingen om den første julen hadde ikke vært den samme om ikke husverten hadde funnet rom til Josef og Maria.

Har vi hjerterom og husrom for de som søker "plass i herberget?" Har vi takhøyde nok i vårt hus til å ta imot de som trenger det. 

Har vi rom i hjerte til å slippe våre medmennesker inn? 

16. desember

Den lave desembersola varmet, om enn svakt. Den kilte i øynene. Tjernet lå islagt med et melisdryss fra natten før. Snøkrystallene speilet seg i skinnet fra vågale solstråler. Jeg løftet hodet og kjente med alle sansene en strime av glede.

Dette lille sarte ordet - et ord som rommer så mye.

GLEDE

Glede er en opplevelse. En opplevelse som er unik. Unik for hver enkelt som opplever den. Derfor rommer dette ordet så uendelig mye. Det er tusenvis av veier til gleden. Og enhver følelse du opplever er din egen. Hvor finner du glede?

Glede er et ord som passer godt inn i julens magiske verden. Juleglede. Det skaper så mange følelser og assosiasjoner. 

Jeg tror på øyeblikkets magi. Det å finne glede i de små ting og gjøre dem store. Hverdagsgleder.

Men så til verbet, som kanskje gjør dette lille ordet ekstra magisk; Å glede. Det å glede er kanskje den største glede. 

Men ikke alle gleder seg til jul. «Gled en som ikke gleder seg til jul» er Bymisjonens kampanje. Det støtter jeg. For vi kan alle gjøre en forskjell.

15. desember

"Ikke uten deg - aldri uten deg..." 

Sangen leker seg inn i kroppen og legger seg mykt rundt hjerterota. Aldri uten deg. 

Jeg kan tåle alt. Jeg kan ri stormen av. Jeg kan strekke armene i været og vise Pippipower - Girlpower! Gudinnekraft! Ja så sterk kan jeg være!

Men ikke alene. Aldri uten deg. Fordi jeg er et menneske  

skapt til fellesskap og 

TILHØRIGHET

Vi er ment for hverandre. Å vise at vi trenger hverandre er en god ting. Det er en styrke. Vi er en del av fellesskapet. Oss og hverandre. Fine ord. 

Det å føle seg inkludert - en del av i flokken - å føle OSS - det er for meg selve julebudskapet . 

"Jeg kan være venn og bror. For alle dem jeg måtte møte.... men ikke uten deg...aldri uten deg" 

Nyt den vakre sangen til Lars Myhre:

14. desember

De aller fleste av oss vil gjennom livets reise oppleve å bli såret. En del reiser seg og går videre, mens andre lukker hjertet for å gardere seg mot å bli såret igjen.

I kjærlighet og vennskap er det ikke bare fred og glede. Kjærlighetens veier kan være vanskelige og bratte. Vi må våge å åpne hjertet og vise

HENGIVENHET

Hengivenhet er et ord som har sunget i hodet mitt i flere dager. Et ord som uttrykker den inderlige følelsen av personlig tilknytning til en annen. En følelse som er mellom to sanne venner.

Ordet kom til meg en dag min firbente venn satt å så meg inn i øynene. Den betingelsesløse kjærligheten i blikket hans fortalte meg noe om hva hengivenhet er. 

Våger jeg å vise min hengivenhet til de jeg er glad i? Jeg ønsker å leve med et åpent hjerte. Da må jeg være modig.

Jeg er ikke mine tanker. Jeg er ikke mine følelser. De er ikke min identitet, men de er en del av meg og jeg vil dele. Dele med deg.

Vær god og vis hengivenhet også overfor deg selv. 

Fordi du fortjener det.

13. desember

Nå er den mørkeste tida. Vi teller dager til solsnu. Vi tenner lykter og lys. Det er lunt og godt i stua.  Bikkja dormer ved føttene mine og julemusikk lyder fra radioen. En varm følelse sprer seg i hele kroppen.

NÆRHET

Vi kommer nærere hverandre i denne tida. Mørketida. Det er som om mørket omfavner oss - pakker oss sammen. Vi ser hverandre i lysskjæret fra tusen tente lykter. Det funkler i alles øyne.

Julebrev og hilsener begynner å fylle postkassen. Brev fra familie og kjente. Noen som tenkte på deg. 

ELLER?

Mange savner mer nærhet. Kanskje savnet blir enda sterkere nettopp på denne tida da glansbilder av den perfekte jul - den perfekt familie - de perfekte vennene griner mot oss overalt hvor vi ser. 

Kanskje noen kjenner seg enda mer alene midt i denne søte førjulstida. Kanskje føler de seg som Piken med svovelstikkene - der de står på utsiden og ser inn på de som koser seg i hverandres selskap og fråtser i gaver og goder. 

Kanskje julens budskap burde handle om å gi hverandre nærhet. Inkludere - invitere - om det så er et smil vi har å gi. Gi det!

Ha en fin Luciafeiring og nyt Oslo Fagott-kor sin herlige versjon av Luciasangen:

12. desember

Når verden sover.

Å vandre ut i mørket – ut i skogen en grytidlig morgen når verden sover – det er en sjelden og unik opplevelse. 

Ja, jeg innrømmer at det ikke skjer ofte. De gangene jeg opplever det blir jeg andektig og fylt av 

UNDRING

Mørket som legger seg som en blå fløyelskappe rundt meg. Stillheten. Roen. Bare mine egne skritt som høres. I øst lyser himmelen forsiktig opp og rødmer i møte med nattens stjernehimmel.

Muligheten til å tre ut av hverdagstankene - ut av det kjente og sikre blir sterkere i et slikt øyeblikk. 

Undring handler om å være åpen. Åpen for at verden og livet er noe mer enn bare det vi ser. Det gir rom til å se nye muligheter. Det skaper nysgjerrighet til å ville utforske de store ekstensielle spørsmålene eller bare reflektere over de små tingene i livet - de små miraklene som den første snøen som daler og skaper magi. Eller den første blåveisen om våren. 

Se opp for de små miraklene i livet. Mirakel kommer av det latinske miraculum fra verbet mirari - som betyr å undre seg.

Evner vi å undre oss vil vi oppleve små mirakler på vår vei. 

11. desember

En stille desembermorgen. Jeg puster inn den klare luften. Den renser sinnet. Himmelen over meg funkler i blå-rosa toner, og morgenstjernen lyser klart. Som den, kjenner også jeg en indre klarhet – en klarhet som viser vei. Jeg føler 

SINNSRO

Det kan være vanskelig å finne sinnsro i en verden fylt med støy og pulserende inntrykk. Men om vi søker innover i oss selv - helt inn til kjernen av den vi er, vil vi kunne finne et indre rom hvor ikke den evige larmen fra omverdenen når inn. Der strømmen av fryktsomme tanker ikke overdøver.

Å finne roen i naturen kan hjelpe oss til å finne dette stille rommet. Her kan vi oppleve sinnsro og klarhet. Noen finner den indre roen i musikk – andre i meditasjon. 

Finn din vei inn til dette rommet, 

der hvor stillheten råder 

og bare vær!

10. desember

«Kom fru Hansen. Nå er det middag.» 

Fru Hansen nekter. For hun skal i bryllup og må kle seg om. 

«Men fru Hansen, det er ikke bryllup i dag.» 

Fru Hansen er opprørt. Hennes verden er uforståelig for omverdenen. Omverdenen er uforståelig for henne. 

Pleieren tar med seg fru Hansen, og mannen hennes, på en liten tur. De vandrer arm i arm - ikke langt men langt nok til at de gamle blir slitne - de vil bare inn til sitt eget. De er rolige nå.

Denne engelen av en pleier viste disse to 

VERDIGHET

Hun tok seg tid til å lytte og være tilstede. En verdig måte å vise omsorg framfor å gi en pille som skulle roe ned en forvirret sjel.

Alle mennesker har rett til å leve et verdig liv. Vi trenger å bli møtt med forståelse og respekt.

Det handler om grunnleggende menneskeverd. I kraft av å være menneske har vi verdighet. 

Vi er ALLE like mye verd.