lørdag 28. desember 2019

En julefortelling




Foto: Pixabay

Jeg vasser i snøen, opp bakken mot yndlingstreet mitt. Mitt tre – som har hørt alle mine sorger og alle mine lengsler og alle mine hemmeligheter. Mitt tre, som gir meg styrke når jeg trenger det – som gir av sin kraft og urgamle visdom.

Snøen laver ned og slører blikket. Tross det ser jeg noe som blinker i alle regnbuens farger ved siden av den gamle eika. Jeg nærmer meg og ser at det sitter en teddybjørn med en bukett ballonger i snøen. Jeg løfter den opp - det er da jeg hører det. Stille gråt fra benken, den som har lent seg til det gamle treet i årtier. 

– Julenissen? Jeg hvisker til ham, men han hører ikke. Han sitter der med tårene sine og ser mot himmelen. Snøen legger seg i skjegget og øyenbrynene er dekket av isroser. Benken er kald og sender ilinger oppover ryggraden så jeg grøsser. Da snur han seg og ser på meg. Tårene er blitt til perler av is som klirrer da han stryker hånda over ansiktet. Jeg tar teddybjørnen og setter den i fanget hans. Han legger armene rundt den – knuger den inntil seg.

– Hvorfor sitter du her og gråter?
Han ser på meg, så opp i himmelen mens han holder pusten. – Jeg...... sier han på utpust. Så ser han på meg igjen med et blikk som favner hele universets hemmeligheter. 

– Jeg...jeg har mistet Julegleden. 
Et hulk kommer nedenfra dypet og ut som et prosjektil.
– En Julenisse uten Juleglede! Og det er bare dager igjen til julaften!

– Hvor mistet du den? spør jeg og ser inn i øynene hans. 


Han ser på meg - og så setter han i et brøl av latter. Det er som alle sluser åpnes og latterbrølet runger over jordkloden og opp i himmelen som i forfjamselse åpner seg. Snøen er forvandlet til stjerner og der rett over oss skinner julestjerna.
– Takk, sier han og griper hånda mi. Jeg fant den igjen – i øynene dine. Julegleden bor der, det kan jeg se. 


Så humrer han så skuldrene hopper.
«Hvor mistet du den» hermer han og rister på hodet. 
Jeg får en bamseklem og like snart er han borte. 

Over meg blinker julestjerna og i armene holder jeg en bamse med en bukett ballonger i alle regnbuens farger.










Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

I KORONAENS TID

"  Fysisk avstand trenger ikke bety annet enn at relasjonen mellom oss må finne nye veier.  Og det gjør den- akkurat som vann renner de...