Astrid Dyve: januar 2019

torsdag 31. januar 2019

Stillheten danser

som en drømmefanger i vinden

og gir ingen ro

Et hjerte singler

som knust glassmosaikk

og fyller mørket

Med bare føtter løper jeg

gjennom stillheten

over knuste drømmer

Ut i livets irrganger av håp

Der ser jeg deg

Vær hos meg

Hold meg

og la livet hviske sine lengsler

En tidsreisendes bekjennelse

Jeg kommer langveis fra

Der tiden ikke finnes og evigheten er en kjenning

Likevel kan jeg se deg

fra universets forgård og helt ned til din lille klode

Jeg kommer langveis fra

Hver gang jeg kommer hit og inntar en ny kropp

rystes jeg av tidens lineære begrensning

og klodens evige sirkler

Historien som gjentar seg

Skal dere aldri lære?

Jeg har reist hit mang en gang

Jeg er sliten nå

Jeg kommer langveis fra

og vil komme igjen – og igjen

Våkne opp menneskebarn!

Tiden renner ut – ut i evigheten