Jeg velger meg April

Foto: Astrid Dyve

Aldri har jeg lengtet mer etter vår. Etter sol. Etter klar himmel. 
Jeg som elsker alle årstider. Som ser det vakre i skiftningene - i rytmen i naturen. 


Men aldri har jeg lengtet mer etter vår. 

Foto: Astrid Dyve

Og det er faktisk en mannsalder siden sist man så en slik en vinter her i sørøst. 
Grå - tung - våt.

Foto: Astrid Dyve

Etter denne dvaletilværelsen kjenner jeg nå at det begynner å rasle og tasle - krible og boble. Det er som nytt liv er klart til å leves. Til å nytes. 

En ny start. En ny mulighet. 

Foto: Astrid Dyve

Så kan vi fylle dagene med det som gir oss mening. Det som gir andre mening. Det som gir glede. Det som gir håp. 

Foto: Astrid Dyve

For verden blør. Mennesker dør. Vi må ikke sove.

Men vi kan vise verden at det finnes en vår. Det finnes et håp. 

Foto: Astrid Dyve

Som ringer i vann kan vi sende ut glede - kjærlighet - godhet. Mange bekker små - gjør en stor Å. Kom la oss vise verden!

Foto: Astrid Dyve

Det er en ny VÅR!

Det må vi tro på.

Foto: Astrid Dyve

VÅR

Våren kom i går
Med regn
Øsende regn
Og vind

Og jeg tenkte på deg
I regn
En høstdag
I en annen tid

Men våren kribler i kroppen
Det sprenger på
For nå er du her
I våren

I regn…

Det fins så mange drømmer...

Det fins så mange historier. Det fins så mange skjebner. Det fins så mange drømmer - om en gang å bli fri.

Foto: Astrid Dyve

Her jeg sitter i vårsola og nyter dens nærende stråler som varmer langt inn i en vinterlei kropp - bikkja ligger ved føttene mine og dormer. I denne idyllen - i dette øyeblikket - er det vanskelig å forstå at flere steder på vår klode kjemper mennesker for livet - for sin frihet. 

Det er fort å miste troen. Troen på at freden vil seire. Troen på menneskeheten.

 Foto: Astrid Dyve

"Piken i Bagdad" skrev jeg i 2003. Historiene gjentar seg. Gang på gang.

"Vi skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv" (A. Øverland)

Nå er det barna i Syria som trenger så sårt vår hjelp. Vårt engasjement. Men vi må heller ikke glemme alle de andre barna som lider men som media ikke omtaler. 

Vi må aldri glemme... vi må ikke sove.

Foto: Astrid Dyve

PIKEN I BAGDAD

Hun sitter i mørket
Ser ut på den ravnsvarte natten
På himmelen lyser aftenstjernen
blekt…
Hun fryser under det tynne teppe
Skjelver i vinternatten
Skjelver av kulde
Og angst….

Hun lytter etter ukjente lyder
Kommer de i natt?
Hører pusten fra søsteren som sover
Urolig…
Hun står opp av sengen
Går mot vinduet for å se
Hun vet de vil komme
Snart?

Hun tenker på onkelen langt der opp i nord
Håper han er trygg
I landet der vinteren er hvit
Og kald….
Hun fryser men likevel ønsker hun
hun var der i det kalde landet
Hvor husene er varme
Og trygge…

Hun er bare ni men hennes angst er hundre år
Hun vet de vil komme
Og ødelegge huset og byen
Med bomber….
Hennes mor kan ikke trøste
For hennes angst er like stor
Kommer de i natt, tenker hun
Piken i Bagdad……

Foto: Astrid Dyve