Det fins så mange drømmer...

Det fins så mange historier. Det fins så mange skjebner. Det fins så mange drømmer - om en gang å bli fri.

Foto: Astrid Dyve

Her jeg sitter i vårsola og nyter dens nærende stråler som varmer langt inn i en vinterlei kropp - bikkja ligger ved føttene mine og dormer. I denne idyllen - i dette øyeblikket - er det vanskelig å forstå at flere steder på vår klode kjemper mennesker for livet - for sin frihet. 

Det er fort å miste troen. Troen på at freden vil seire. Troen på menneskeheten.

 Foto: Astrid Dyve

"Piken i Bagdad" skrev jeg i 2003. Historiene gjentar seg. Gang på gang.

"Vi skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv" (A. Øverland)

Nå er det barna i Syria som trenger så sårt vår hjelp. Vårt engasjement. Men vi må heller ikke glemme alle de andre barna som lider men som media ikke omtaler. 

Vi må aldri glemme... vi må ikke sove.

Foto: Astrid Dyve

PIKEN I BAGDAD

Hun sitter i mørket
Ser ut på den ravnsvarte natten
På himmelen lyser aftenstjernen
blekt…
Hun fryser under det tynne teppe
Skjelver i vinternatten
Skjelver av kulde
Og angst….

Hun lytter etter ukjente lyder
Kommer de i natt?
Hører pusten fra søsteren som sover
Urolig…
Hun står opp av sengen
Går mot vinduet for å se
Hun vet de vil komme
Snart?

Hun tenker på onkelen langt der opp i nord
Håper han er trygg
I landet der vinteren er hvit
Og kald….
Hun fryser men likevel ønsker hun
hun var der i det kalde landet
Hvor husene er varme
Og trygge…

Hun er bare ni men hennes angst er hundre år
Hun vet de vil komme
Og ødelegge huset og byen
Med bomber….
Hennes mor kan ikke trøste
For hennes angst er like stor
Kommer de i natt, tenker hun
Piken i Bagdad……

Foto: Astrid Dyve