Foto: Astrid Dyve
Snøen laver ned. Snart er alt borte… Været sitter fast melder yr.no. Vi
som ropte på snø og vinterstemning rundt juletider, angrer en smule nå. Men jeg
har tent opp i ovnen. Det knitrer hjemmekoselig og jeg griper dagen og nyter
øyeblikket.
Det er en del ting vi ikke kan kontrollere i denne verden. Været er en
av de. Eller er det slik at om nok mennesker tenker at nå blir det snø – så
blir det snø? Vi er skapere av vårt eget liv heter det – er vi skapere av været
også?
Foto: Astrid Dyve
Vi vil jo at alt skal passe inn i livene våre. Det skal være perfekt.
Jeg har fulgt litt med på et program som heter Prosjekt Perfekt. En ung
jente i slutten av 20-årene har sett på alle de tilbudene som fins der ute for
å få den perfekte kroppen og bli perfekt i ett og alt. Det fins mange som
livnærer seg på vår higen etter å bli bedre, slankere, mindre stresset, mer
vellykket. Og media fyrer opp og er med på å skape et forvrengt bilde av hva
som er naturlig.
Kanskje er det alle årene jeg har levd som gjør at jeg ikke higer etter
dette perfekte. Jeg higer mer etter det naturlige. Det ekte. Det ærlige.
Selvsagt skal vi prøve å være gode mot kroppen vår og ta vare på oss
selv og vår fysiske og mentale helse. Men den evige jakten på det perfekte kan
skape enda flere sår i menneskesjelen enn den vil lege.
Når barn helt ned i 8-10 årsalder går på treningsstudio og trener vekter
”for å gå litt ned i vekt – og for å ha det gøy” som ei usikker beklemt jente
uttalte, da blir jeg tankefull. Hva slags signaler gir vi våre barn? Barn skal
være i fysisk aktivitet gjennom lek og lystbetont aktivitet. Det er et ansvar
vi voksne har å legge til rette for det. Men det må være på en måte som er
naturlig for barn.
Foto: Astrid Dyve
Å akseptere at vi er ulike og unike er mye mer å hige etter. Og
akseptere at vi ikke alle kan ha en kropp som en modell i størrelse 34. Hva om
vi kan være mer rause med oss selv – og hverandre. Og se det vakre og unike i
et hvert menneske.
Og klarer vi å like oss selv som vi er – vil andre se det samme og like
det de ser.
Jeg ønsker ekte mennesker rundt meg. Som er seg selv og ikke gjemmer seg
bak fasader av perfeksjonisme. Ekte mennesker med ekte rynker og ekte
hengemager.
Og jeg øver meg på å være så ekte selv. Jeg øver på å se meg i speilet
og si; du er bra som du er. Og så prøver jeg å glemme de rynkete øyne og
blondekanten rundt livet. Men kanskje jeg hadde vært bittelitt lykkeligere om
de forsvant? ;-)
Foto: Astrid Dyve
