mandag 27. januar 2014

Prosjekt Perfekt

Foto: Astrid Dyve

Snøen laver ned. Snart er alt borte… Været sitter fast melder yr.no. Vi som ropte på snø og vinterstemning rundt juletider, angrer en smule nå. Men jeg har tent opp i ovnen. Det knitrer hjemmekoselig og jeg griper dagen og nyter øyeblikket.

Det er en del ting vi ikke kan kontrollere i denne verden. Været er en av de. Eller er det slik at om nok mennesker tenker at nå blir det snø – så blir det snø? Vi er skapere av vårt eget liv heter det – er vi skapere av været også?

Foto: Astrid Dyve

Vi vil jo at alt skal passe inn i livene våre. Det skal være perfekt.

Jeg har fulgt litt med på et program som heter Prosjekt Perfekt. En ung jente i slutten av 20-årene har sett på alle de tilbudene som fins der ute for å få den perfekte kroppen og bli perfekt i ett og alt. Det fins mange som livnærer seg på vår higen etter å bli bedre, slankere, mindre stresset, mer vellykket. Og media fyrer opp og er med på å skape et forvrengt bilde av hva som er naturlig.

Kanskje er det alle årene jeg har levd som gjør at jeg ikke higer etter dette perfekte. Jeg higer mer etter det naturlige. Det ekte. Det ærlige.

Selvsagt skal vi prøve å være gode mot kroppen vår og ta vare på oss selv og vår fysiske og mentale helse. Men den evige jakten på det perfekte kan skape enda flere sår i menneskesjelen enn den vil lege.

Når barn helt ned i 8-10 årsalder går på treningsstudio og trener vekter ”for å gå litt ned i vekt – og for å ha det gøy” som ei usikker beklemt jente uttalte, da blir jeg tankefull. Hva slags signaler gir vi våre barn? Barn skal være i fysisk aktivitet gjennom lek og lystbetont aktivitet. Det er et ansvar vi voksne har å legge til rette for det. Men det må være på en måte som er naturlig for barn.
Foto: Astrid Dyve

Å akseptere at vi er ulike og unike er mye mer å hige etter. Og akseptere at vi ikke alle kan ha en kropp som en modell i størrelse 34. Hva om vi kan være mer rause med oss selv – og hverandre. Og se det vakre og unike i et hvert menneske.
Og klarer vi å like oss selv som vi er – vil andre se det samme og like det de ser.

Jeg ønsker ekte mennesker rundt meg. Som er seg selv og ikke gjemmer seg bak fasader av perfeksjonisme. Ekte mennesker med ekte rynker og ekte hengemager.



Og jeg øver meg på å være så ekte selv. Jeg øver på å se meg i speilet og si; du er bra som du er. Og så prøver jeg å glemme de rynkete øyne og blondekanten rundt livet. Men kanskje jeg hadde vært bittelitt lykkeligere om de forsvant? ;-)


Foto: Astrid Dyve

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

I KORONAENS TID

"  Fysisk avstand trenger ikke bety annet enn at relasjonen mellom oss må finne nye veier.  Og det gjør den- akkurat som vann renner de...