Astrid Dyve: februar 2014

fredag 28. februar 2014

SÅRBARHETENS KRAFT

Ser du meg - når jeg ikke smiler. Når smertene blir for vanskelig å bortforklare. Og ordene er skipbrudne. Ser du meg helt inn i hjertet da?

Orker du å se meg inn i sjelen? Eller ser du en annen vei i håp om at det går over – snart. Det som ikke nevnes fins ikke?

Foto: Astrid Dyve

Min sårbarhet er ikke min svakhet. Min sårbarhet er en del av meg. En del av livet. Når jeg våger å vise den – er det en tillitserklæring - til deg. I all min skam – i all min skjørhet – i all min uperfekthet - står jeg foran deg – naken. Uten maske.

Foto: Astrid Dyve

Lev helhjertet er mitt mantra. Jeg lever helhjertet når jeg våger å vise min sårbarhet. Da ser jeg også din. Nikker gjenkjennende og omfavner den – omfavner deg.

Våg å være i de blå dagene.

For snart kommer sola – og smilet skinner i øynene igjen. Og du er HEL. Helhjertet.

Foto: Astrid Dyve

BLÅ

En blå dag i en blå verden
Alle disse dagene som bare kom og gikk
Disse blå dagene

Melankolsk spiller saksofonen i mold

Du vil jeg skal smile
La dagene bare komme og gå
som de vil

Men jeg vil ikke være glad

Ikke i dag

Du vil jeg skal kunne le
Være den du liker best
Som før

Men mitt hjerte synger blå toner
i dag…

Disse blå dagene

(AD)

Ta deg gjerne tid til å høre på Brenè Brown. Hun studerer menneskelig relasjoner/tilhørighet - vår evne til å vise empati, tilhørighet og evne til å elske.

Hun snakker om det å leve helhjertet innebærer å ha mot til å være uperfekt. Våge å vise sårbarhet. Sårbarhet er kjernen til følelsen av frykt og skam - men er også et arnested for kjærlighet, glede, kreativitet og tilhørighet.

Verdt å lytte til. Hun formidler på en fin måte med en god porsjon humor og selvironi.

onsdag 26. februar 2014

JAKTEN PÅ KJÆRLIGHETEN

Foto: Astrid Dyve

”Kjærligheten er nøkkelen til forståelse av alle mysterier” (fra Brida av Paulo Coelho)

Vi jakter den. Vi lengter etter den. Vi søker den. Vi frykter den.

DEN følelsen. Den evige jakten på DEN følelsen. Forestillinger om hvordan kjærligheten skal føles. De STORE følelsene. Som tar deg med på en trip – en berg-og-dalbane. Opp i de store høyder som berører himmelen. Som skaker. Som et jordskjelv igjennom kroppen. Som en vulkan i sjelens dyp.

Foto: Astrid Dyve

Hva om kjærligheten kommer stille. Som en visshet. Som en stilltiende klarhet. To hjerter som slår i samme takt. To sjeler som gjenkjenner hverandre og bare vet…

Hva om de store følelsene er en indre kraft som lar deg føle betingelsesløs kjærlighet. En kjærlighet som ikke krever – men gir. En kjærlighet som er FRI – uten kontroll. Som gir sjelefred som skriver seg fra vissheten om at kjærligheten er noe som kan bygges, ikke bare oppdages. Som er mektig og rystende i all sin ro.

Foto: Astrid Dyve

I en slik visshet og trygghet trengs kanskje ikke de stor ordene. De store erklæringene. En liten gest kan vise den dypeste kjærlighet. Som at den andre legger den beste eggeskjeen på din tallerken. I stillhet. Det viser at den andre la merke til at du gjorde det samme dagen før. En kjærlighetserklæring i et lite frokostegg. Alltid å unne den andre det beste. Det siste stykke. Den største biten av en delt sjokoladebolle.

Alle disse små tingene som viser så mye.

Foto: Ingebjørg Dyve

Tenk om kjærligheten til hverandre – oss mennesker i mellom – over hele vår skakkjørte klode, kunne være betingelsesløs. Alltid unne vår neste det beste.

”Den dag vil komme da kjærligheten vil bli sluppet inn i alle hjerter, og den grusomste menneskelige følelse – ensomhet, som er verre enn sult – vil bli fordrevet fra jordens overflate” (Paulo Coelho)

Tenk om…

Foto: Astrid Dyve

torsdag 20. februar 2014

HYLLEST TIL LYSET OG LIVET

Foto: Astrid Dyve

3:43

Så langt har dagen strukket seg siden solverv. Så langt har jeg ventet.

Foto: Astrid Dyve

Vi har ikke mørketid her i sør. Men ved gud har det vært mørkt – og kaldt. Snøtunge skyer har ligget som en ubarmhjertig hånd over dagene. Så - som en gudesendt gave får vi se glimt av sol. Glimt av LYS! Det er som hjertet hopper i ren forskrekkelse - og glede.

Foto: Astrid Dyve

Det er lett å boble over når sola kiler i øyekroken og varmer kinn. Lyset smyger seg inn i sjelen. Varmer den. Gir den håp.

Foto: Astrid Dyve

Kontraster. Det er noe vakkert med kontraster. Det viser oss helheten. Jeg forbanner ikke mørket. Mørket viser meg hvor vakkert lyset er. Mørket gir ro og tid for vekst. Langt inne i sjelen har små frø fått ro til å spire og gro. Snart skal spirene få vokse opp i lyset. Lukt inn i himmelen.