Foto: Astrid Dyve
”Kjærligheten er nøkkelen
til forståelse av alle mysterier” (fra Brida av Paulo Coelho)
Vi jakter den. Vi lengter
etter den. Vi søker den. Vi frykter den.
DEN følelsen. Den evige
jakten på DEN følelsen. Forestillinger om hvordan kjærligheten skal føles. De
STORE følelsene. Som tar deg med på en trip – en berg-og-dalbane. Opp i de
store høyder som berører himmelen. Som skaker. Som et jordskjelv igjennom
kroppen. Som en vulkan i sjelens dyp.
Foto: Astrid Dyve
Hva om kjærligheten kommer
stille. Som en visshet. Som en stilltiende klarhet. To hjerter som slår i samme
takt. To sjeler som gjenkjenner hverandre og bare vet…
Hva om de store følelsene er
en indre kraft som lar deg føle betingelsesløs kjærlighet. En kjærlighet som
ikke krever – men gir. En kjærlighet som er FRI – uten kontroll. Som gir
sjelefred som skriver seg fra vissheten om at kjærligheten er noe som kan
bygges, ikke bare oppdages. Som er mektig og rystende i all sin ro.
Foto: Astrid Dyve
I en slik visshet og
trygghet trengs kanskje ikke de stor ordene. De store erklæringene. En liten
gest kan vise den dypeste kjærlighet. Som at den andre legger den beste
eggeskjeen på din tallerken. I stillhet. Det viser at den andre la merke til at
du gjorde det samme dagen før. En kjærlighetserklæring i et lite frokostegg.
Alltid å unne den andre det beste. Det siste stykke. Den største biten av en
delt sjokoladebolle.
Alle disse små tingene som
viser så mye.
Foto: Ingebjørg Dyve
Tenk om kjærligheten til
hverandre – oss mennesker i mellom – over hele vår skakkjørte klode, kunne være
betingelsesløs. Alltid unne vår neste det beste.
”Den dag vil komme da
kjærligheten vil bli sluppet inn i alle hjerter, og den grusomste menneskelige
følelse – ensomhet, som er verre enn sult – vil bli fordrevet fra jordens
overflate” (Paulo Coelho)
Tenk om…
Foto: Astrid Dyve
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar