23. desember

Lille julaften. Kanskje den koseligste dagen i året – i hvert fall for min del. Dagen da jeg ble vekket med gaver og frokost på senga. Dagen som var min. 

Dagen det ble pyntet til jul og juletreet kom i hus. Det å sitte i mørket å bare se på det glitrende juletreet skapte magi i et barnesinn. En dag full av forventning. En dag fylt med små

MIRAKLER

Julen byr på små og store mirakler om vi velger å tro på dem.

"Det fins to måter å leve på. Den ene er som ingenting er et mirakel. Den andre er som at alt er et mirakel" (Einstein)

22.desember

Vi har kommet oss igjennom mørketida. Nå kan vi glede oss over at det blir 

LYS

Vintersolverv - solsnu. I dag er et vendepunkt. I dag snur det. Mørket vet det må vike for lyset. For lysere tider. For varme. For håp.

Vi går igjennom mørketida - mot lyset. Denne balansen mellom mørket og lyset reflekterer selve livet. For hvordan kan vi kjenne lyset om mørket ikke fantes? 

"Mørket er daggryet som ennå ikke er født"

(Kahlil Gibran)

Så tenner vi fire lys i kveld....

21.desember

Et år er i ferd med å ebbe ut. Snart er det historie. Vi vender blikket framover. Inn i et nytt, blankt og skinnende år. Og vi bærer alltid med oss 

HÅP

"Håpet er en våken drøm" sa Aristoteles. Et håp og en drøm. Det er det som løfter oss fram. 

Når julefreden har senket seg og vi kan lene oss tilbake og invitere sjelen inn, ser vi klarere hva drømmene våre er. Vi ser inn i et nytt år. Håp om at vi kan leve ut våre drømmer gir oss mot. 

Jeg har et håp for den lille kloden vår. Et håp om at den skal bli et bedre sted å leve - for alle. 

Er det for mye å håpe på?

20.desember

Året er snart omme og det er naturlig at vi tar et tilbakeblikk. Vår skakkjørte klode er kanskje like skakk. Fremdeles preges den av fremmedfrykt – krig – terror – flukt. 

Kontraster til det vi ønsker at jula skal være. Da handler det om det å være

SAMMEN

Sammen i fred og fordragelighet – i fellesskap. Klarer vi å se hva vi har felles mer enn å fokusere på forskjellighetene? 

Vi er sammen her på jord. Sammen på vår lille klode i det store, store evige universet. Vi hører sammen. Det er ikke vi og de andre. Det er oss. Oss sammen.

"Vi er alle under den samme himmel, men ikke alle har den samme horisont"

(Adenauer)

Uansett hva slags horisont vi styrer mot så er vi her under den samme himmel. 

                                                         Vi er her sammen.

19. desember

Så kom dagen da juletreet skulle i hus. Som bestilt drysset snøen idyllisk ned fra svart himmel og la seg fint over den lille juletreskogen. 

Så var det å finne det perfekte treet. Jeg forvandles i det øyeblikket til kunden fra helvete. Jeg har en visjon eller snarere en illusjon om å finne det fineste Disney-juletreet hvert år. Jeg fant det sist jul – nesten. Da ble utfordringen desto større nå. 

Men jeg pustet dypt – lukket øynene og sa: 

«Joda, dette blir bra (nok).» For der og da var ikke det perfekte viktig. Det vi opplevde der i juletreskogen var ordentlig god

STEMNING

I disse søte juletider jakter vi på den gode stemningen. Handelsstanden lokker oss med sin glansede versjon av den. Men for meg er den gode stemningen å finne i det enkle. Det ekte.

Snøen som dalte lett. Smilet og gleden ved å snakke med juletreselgeren – også i år. Komme hjem å se julelysene utenfor huset skinne mot oss. Puste inn kjølig luft. 

Om vi får en hvit jul i år vites ikke, uansett skal vi nok skape stemning. For stemning handler ikke om det perfekte. Ikke om en illusjon om hvordan det skal være. Det handler om å skape – skape fra hjertet.

18.desember

"Learn to be silent. Let your mind listen and absorb"

(Pythagoras)

Alt i universet er energi. Alt vibrerer. Ulike frekvenser skaper et universelt orkester som spiller en himmelsk symfoni. En overjordisk 

HARMONI

Harmoni er et ord som får meg til å senke skuldrene. Jeg puster ut. Harmoni gir en følelse av enhet og balanse. 

Harmoni er samstemmighet. Harmoni er samklang. Slik hele skaperverket var ment til å være - i samklang med alt. 

Verden har glemt sangen. Vi har glemt hvilken melodi vi var ment til å spille – sammen. I stedet lyder det en dyster kakofoni som overdøver den universelle harmonien.

Men jorden har musikk for den som vil lytte. Gå ut i naturens egen katedral og lytt. Lytt til jordens indre harmoni.

17. desember

Jeg liker gamle hus. De har sjel. De bærer en historie. Jeg liker også gamle kirker. Å komme inn i et kirkerom hvor døren er høy og porten vid, gir meg en fornemmelse av høytid. Andektig står jeg og ser opp i den mektige lysekronen. Gjenklangen fra århundrede gamle murvegger dirrer i rommet.

Det er høyt under taket i kirkerommet. Jeg ønsker meg et samfunn som har stor takhøyde og som har 

HJERTEROM

Ordet føyer seg fint inn i rekken av alle de andre ordene jeg ønsker meg i livet. Sammen med raushet, ydmykhet, ærbødighet så er hjerterom det som rommer alt dette og mer til. Der det er hjerterom er det husrom. 

"Det var ikke rom til dem i herberget." Fortellingen om den første julen hadde ikke vært den samme om ikke husverten hadde funnet rom til Josef og Maria.

Har vi hjerterom og husrom for de som søker "plass i herberget?" Har vi takhøyde nok i vårt hus til å ta imot de som trenger det. 

Har vi rom i hjerte til å slippe våre medmennesker inn?