Jeg liker gamle hus. De har sjel. De bærer en historie. Jeg liker også gamle kirker. Å komme inn i et kirkerom hvor døren er høy og porten vid, gir meg en fornemmelse av høytid. Andektig står jeg og ser opp i den mektige lysekronen. Gjenklangen fra århundrede gamle murvegger dirrer i rommet.
Det er høyt under taket i kirkerommet. Jeg ønsker meg et samfunn som har stor takhøyde og som har
HJERTEROM
Ordet føyer seg fint inn i rekken av alle de andre ordene jeg ønsker meg i livet. Sammen med raushet, ydmykhet, ærbødighet så er hjerterom det som rommer alt dette og mer til. Der det er hjerterom er det husrom.
"Det var ikke rom til dem i herberget." Fortellingen om den første julen hadde ikke vært den samme om ikke husverten hadde funnet rom til Josef og Maria.
Har vi hjerterom og husrom for de som søker "plass i herberget?" Har vi takhøyde nok i vårt hus til å ta imot de som trenger det.
Har vi rom i hjerte til å slippe våre medmennesker inn?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar