16. desember

Den lave desembersola varmet, om enn svakt. Den kilte i øynene. Tjernet lå islagt med et melisdryss fra natten før. Snøkrystallene speilet seg i skinnet fra vågale solstråler. Jeg løftet hodet og kjente med alle sansene en strime av glede.

Dette lille sarte ordet - et ord som rommer så mye.

GLEDE

Glede er en opplevelse. En opplevelse som er unik. Unik for hver enkelt som opplever den. Derfor rommer dette ordet så uendelig mye. Det er tusenvis av veier til gleden. Og enhver følelse du opplever er din egen. Hvor finner du glede?

Glede er et ord som passer godt inn i julens magiske verden. Juleglede. Det skaper så mange følelser og assosiasjoner. 

Jeg tror på øyeblikkets magi. Det å finne glede i de små ting og gjøre dem store. Hverdagsgleder.

Men så til verbet, som kanskje gjør dette lille ordet ekstra magisk; Å glede. Det å glede er kanskje den største glede. 

Men ikke alle gleder seg til jul. «Gled en som ikke gleder seg til jul» er Bymisjonens kampanje. Det støtter jeg. For vi kan alle gjøre en forskjell.

15. desember

"Ikke uten deg - aldri uten deg..." 

Sangen leker seg inn i kroppen og legger seg mykt rundt hjerterota. Aldri uten deg. 

Jeg kan tåle alt. Jeg kan ri stormen av. Jeg kan strekke armene i været og vise Pippipower - Girlpower! Gudinnekraft! Ja så sterk kan jeg være!

Men ikke alene. Aldri uten deg. Fordi jeg er et menneske  

skapt til fellesskap og 

TILHØRIGHET

Vi er ment for hverandre. Å vise at vi trenger hverandre er en god ting. Det er en styrke. Vi er en del av fellesskapet. Oss og hverandre. Fine ord. 

Det å føle seg inkludert - en del av i flokken - å føle OSS - det er for meg selve julebudskapet . 

"Jeg kan være venn og bror. For alle dem jeg måtte møte.... men ikke uten deg...aldri uten deg" 

Nyt den vakre sangen til Lars Myhre:

14. desember

De aller fleste av oss vil gjennom livets reise oppleve å bli såret. En del reiser seg og går videre, mens andre lukker hjertet for å gardere seg mot å bli såret igjen.

I kjærlighet og vennskap er det ikke bare fred og glede. Kjærlighetens veier kan være vanskelige og bratte. Vi må våge å åpne hjertet og vise

HENGIVENHET

Hengivenhet er et ord som har sunget i hodet mitt i flere dager. Et ord som uttrykker den inderlige følelsen av personlig tilknytning til en annen. En følelse som er mellom to sanne venner.

Ordet kom til meg en dag min firbente venn satt å så meg inn i øynene. Den betingelsesløse kjærligheten i blikket hans fortalte meg noe om hva hengivenhet er. 

Våger jeg å vise min hengivenhet til de jeg er glad i? Jeg ønsker å leve med et åpent hjerte. Da må jeg være modig.

Jeg er ikke mine tanker. Jeg er ikke mine følelser. De er ikke min identitet, men de er en del av meg og jeg vil dele. Dele med deg.

Vær god og vis hengivenhet også overfor deg selv. 

Fordi du fortjener det.

13. desember

Nå er den mørkeste tida. Vi teller dager til solsnu. Vi tenner lykter og lys. Det er lunt og godt i stua.  Bikkja dormer ved føttene mine og julemusikk lyder fra radioen. En varm følelse sprer seg i hele kroppen.

NÆRHET

Vi kommer nærere hverandre i denne tida. Mørketida. Det er som om mørket omfavner oss - pakker oss sammen. Vi ser hverandre i lysskjæret fra tusen tente lykter. Det funkler i alles øyne.

Julebrev og hilsener begynner å fylle postkassen. Brev fra familie og kjente. Noen som tenkte på deg. 

ELLER?

Mange savner mer nærhet. Kanskje savnet blir enda sterkere nettopp på denne tida da glansbilder av den perfekte jul - den perfekt familie - de perfekte vennene griner mot oss overalt hvor vi ser. 

Kanskje noen kjenner seg enda mer alene midt i denne søte førjulstida. Kanskje føler de seg som Piken med svovelstikkene - der de står på utsiden og ser inn på de som koser seg i hverandres selskap og fråtser i gaver og goder. 

Kanskje julens budskap burde handle om å gi hverandre nærhet. Inkludere - invitere - om det så er et smil vi har å gi. Gi det!

Ha en fin Luciafeiring og nyt Oslo Fagott-kor sin herlige versjon av Luciasangen:

12. desember

Når verden sover.

Å vandre ut i mørket – ut i skogen en grytidlig morgen når verden sover – det er en sjelden og unik opplevelse. 

Ja, jeg innrømmer at det ikke skjer ofte. De gangene jeg opplever det blir jeg andektig og fylt av 

UNDRING

Mørket som legger seg som en blå fløyelskappe rundt meg. Stillheten. Roen. Bare mine egne skritt som høres. I øst lyser himmelen forsiktig opp og rødmer i møte med nattens stjernehimmel.

Muligheten til å tre ut av hverdagstankene - ut av det kjente og sikre blir sterkere i et slikt øyeblikk. 

Undring handler om å være åpen. Åpen for at verden og livet er noe mer enn bare det vi ser. Det gir rom til å se nye muligheter. Det skaper nysgjerrighet til å ville utforske de store ekstensielle spørsmålene eller bare reflektere over de små tingene i livet - de små miraklene som den første snøen som daler og skaper magi. Eller den første blåveisen om våren. 

Se opp for de små miraklene i livet. Mirakel kommer av det latinske miraculum fra verbet mirari - som betyr å undre seg.

Evner vi å undre oss vil vi oppleve små mirakler på vår vei. 

11. desember

En stille desembermorgen. Jeg puster inn den klare luften. Den renser sinnet. Himmelen over meg funkler i blå-rosa toner, og morgenstjernen lyser klart. Som den, kjenner også jeg en indre klarhet – en klarhet som viser vei. Jeg føler 

SINNSRO

Det kan være vanskelig å finne sinnsro i en verden fylt med støy og pulserende inntrykk. Men om vi søker innover i oss selv - helt inn til kjernen av den vi er, vil vi kunne finne et indre rom hvor ikke den evige larmen fra omverdenen når inn. Der strømmen av fryktsomme tanker ikke overdøver.

Å finne roen i naturen kan hjelpe oss til å finne dette stille rommet. Her kan vi oppleve sinnsro og klarhet. Noen finner den indre roen i musikk – andre i meditasjon. 

Finn din vei inn til dette rommet, 

der hvor stillheten råder 

og bare vær!

10. desember

«Kom fru Hansen. Nå er det middag.» 

Fru Hansen nekter. For hun skal i bryllup og må kle seg om. 

«Men fru Hansen, det er ikke bryllup i dag.» 

Fru Hansen er opprørt. Hennes verden er uforståelig for omverdenen. Omverdenen er uforståelig for henne. 

Pleieren tar med seg fru Hansen, og mannen hennes, på en liten tur. De vandrer arm i arm - ikke langt men langt nok til at de gamle blir slitne - de vil bare inn til sitt eget. De er rolige nå.

Denne engelen av en pleier viste disse to 

VERDIGHET

Hun tok seg tid til å lytte og være tilstede. En verdig måte å vise omsorg framfor å gi en pille som skulle roe ned en forvirret sjel.

Alle mennesker har rett til å leve et verdig liv. Vi trenger å bli møtt med forståelse og respekt.

Det handler om grunnleggende menneskeverd. I kraft av å være menneske har vi verdighet. 

Vi er ALLE like mye verd.