Da er det godt å være til

I dag fikk jeg smaken av min egen barndom.  Min barndoms sommer.

Jeg ruslet nedover den veien jeg har gått så mange ganger før. Sola skinte fra skyfri himmel og det var varmt! I veikanten så jeg et morelltre – ikke i noens hage – det bare sto der, med modne bær hengende forførisk ned mot meg. Røde søte og fristende. Akkurat som det gamle morelltreet «hjemme» som var mitt yndlings tre. Fantastisk å klatre i. Og med en fin plass til bare å sitte – lene seg mot den glatte fine stammen – se opp på bladene som duvet i vinden og lekte gjemsel med funklende solstråler. Bare sitte der og drømme seg bort. Og når sommeren kom og bærene rødmet om kapp med sola var det bare å ta for seg. Den smaken. Den smaken kjente jeg i dag. Og brått var jeg tilbake til mitt morelltre, som hadde stått der i kanskje et halvt århundre om ikke et helt. Helt fra det det prydet en fattigslig husmannsplass og fram til vi med vårt husbankhus inntok plassen hundre år etter.

 

I min barndoms somre skinte sola fra klar himmel hver dag. Det var varmt og det var bading fra morgen til kveld. Det luktet av kaprifol og nattfiol i sene kvelder. Det var latter – det var sang. Det var leirbål. Det var lunt. Det var såre godt.

 

Det er deilig å gjenskape disse bildene – lydene – smakene – luktene. Om ikke alt er sant så er det sant for meg. Og jeg tok fram alt dette i dag. Som en skatt som var gjemt i en kiste som jeg hadde glemt at jeg hadde.

Det er aldri for sent å skape seg en lykkelig barndom, sies det. Det er mange løvetannbarn der ute som jeg vet ikke bare har gode minner å ta fram. Kan man skape seg gode minner? Uansett så er det kanskje noen bilder som er gode og da er det verdt å la de lyse fremst i hukommelsen.

Jeg er så velsignet heldig at jeg bare kan hente opp disse minnene. De er mine opplevelser. Det var nok ikke så rosenrødt, men jeg velger det slik.

 

Denne sommeren har virkelig vært en nøkkel til den skattkisten. Jeg har gledet meg over hver dag hvor jeg kan stå opp til sol og varme. Frokost i det fri med reiseradioen som følge. Lange late dager under en parasoll. Lune kvelder med tente lykter og klar blekblå himmel. Sove ute under åpen himmel. Barbent i gresset. Bade i kald sjø. Luktene – lydene.

Juli vil bli god, sa en god venn til meg i juni hvor jeg ennå satt der med gipset vond arm og syntes våren og forsommeren forsvant mellom fingrene på meg og livet var litt på vent.

 

Juli ble god den. Den er god. Og jeg priser sommeren. Jeg priser barndommen - som fikk meg til å se magien i alt dette vakre. Det vakre i naturen – det vakre i menneskene – spesielt når de er sommerglade!

Ha en magisk sommer videre! Jeg har tro på august også jeg!

 

PS: Jeg smakte også på villbringebær og markjordbær på turen i dag. Joda! Smak av SOMMER. Smak av GLEDE!