Det er tidlig morgen. Alt
er stille som om verden ennå slumrer. Havtåken er i ferd med å sprekke som troll
for sola. Sjøen ligger blank som fløyel og lar solstrålene speile seg så
de kan glitre som ny slepne Swarovski krystaller. Det er et øyeblikk av magi –
et øyeblikk av lykke.
Å leve livet langsomt er kanskje ikke helt trendy. Man skal
jo yte – være effektiv – bidra. Vise at man har engasjement og handlekraft –
vise at man er en ildsjel. Ikke bare på jobb – men i alt man gjør. Vi løper
gjennom livet. Kjapp kjapp kjapp og hei hvor det går!
Hva løper vi fra?
Foto: Astrid Dyve
Jeg ble kanskje ufrivillig satt til virkelig å leve livet
langsomt denne sommeren. Det kan føles frustrerende når man ikke er vant med
det. Ingen spinning timer med dampende musikk og høy puls. Ikke noe farting hit
og dit med bilen på høygir. Ikke noe. Bare være…
Sjelen liker det. Kroppen godtar det. Så begynner etter hvert ting å falle på plass. Man kommer i balanse – finner roen innvendig. Og man
begynner å nyte – i stedet for bare å yte.
Før oppsøkte jeg sjøen og havet for å finne ro. Denne
sommeren er jeg en del av den. Der ute i havgapet kan jeg bare være i det. Alt
harmonerer og gir resonans langt inn i sjelen. Hjerte synkroniserer sin rytme
med bølgene – med vinden – med jordens egen kraft.
Jeg har tapt mitt hjerte til den vakre kystperlen
Nevlunghavn. Der hvor mottoet er:
«Kom som en gjest – reis
som en venn». Der hvor hav møter himmel og vinden setter fart. Der kan
jeg puste inn frisk sjøluft – senke skuldrene og være i ett med naturen.
Foto: Astrid Dyve
Å vandre over svaberg og blomsterenger og kjenne duften av
dansende markblomster gir ro i sjelen. Det å rusle gjennom havna en
forsommerdag hvor hvitmalte hus med idylliske små hager omkranser det hele. Kjenne
lukten av sjø og olje. Se fiskerne som sitter og bøter garn og fiskehandleren som
kommer ut i sine sjumilsstøvler og tømmer fiske kassene for is. En stor gråmåke
spankulerer utenfor i håp om å få en lettjent matbit. Havet blinker ertende og sier;
kom…
Ren idyll – ren magi.
Så når juli og ferien kommer forvandles med ett denne stille
pletten på jord til en sydende gryte av mennesker og båter og yrende liv. Da er
det fint å sitte litt på siden og se på det hele. Se at havna er levende.
Men snart – snart kan jeg igjen rusle ned dit og kjenne at
roen har senket seg og alt er som før. Kanskje kjøper jeg noen reker eller en
fiskemiddag eller to på brygga og tar en kaffe på Gjestgiveriet - før jeg tusler «hjem» til mitt - lykkelig for
at jeg kan være en del av dette vakre. At jeg kan leve livet langsomt om jeg
vil.
"Paradiset finner du i ditt eget hjerte"– sa Thor Heyerdal.
Nevlunghavn er i mitt hjerte. Det er ett av mine jordbærsteder - mitt Mjelle. Kanskje forteller jeg om mine andre jordbærsteder en gang - som også er i mitt hjerte.
Har du et jordbærsted - et sted hvor du kan puste ut - finne ro og leve langsomt?
Noen ganger i livet er det godt å leve langsomt...
Caspian kan å leve langsomt - innimellom
Foto: Astrid Dyve
Nyt Lisa Ekdahl sin sommerfriske sang om å gå sakte - barbent
Nyt Lisa Ekdahl sin sommerfriske sang om å gå sakte - barbent
Hvis alle hadde funni seg et Mjelle..
Terje Nilsens fantastiske stemningsfulle sang.
Nyt!
Terje Nilsens fantastiske stemningsfulle sang.
Nyt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar