mandag 5. august 2013

Er det no’ sak


Klar ferdig - ut på tur
 
«Er det no sak og være glad». Min kjære gamle mor bruker å komme med denne kommentaren når hun hører om hvordan vi har det. Hvordan vi lever – for vi lever godt. «Det er’kke no sak», svarer jeg da. «Og vi er takknemlige for alt» skyter jeg inn, liksom for å rettferdiggjøre oss.

Det er ikke no sak å være glad. Jeg kjente det var veldig sant da vi sist helg dro til fjells og i søndagssol fikk mulighet til å vandre over myrer og bergrabber. Vi hadde med spann og et håp om å finne fjellets gull. Molter. Og vi fant vi fant! Det var tue på tue fulle av de flotteste bær som lyste mot oss som små soler i et eget univers.
 
Det gir fred i sjelen å gå slik å plukke fra naturens skattekammer. Det er oss gitt og med respekt skal vi sanke. Jeg gikk der og kjente takknemlighet og glede. For hvert bær som trillet glad ned i spannet var det som hjertet ble fylt med en sitrende forventning.
 
Noen spiste rett av tua og syntes omveien om spannet var helt unødvendig

Jeg tenkte på de som levde før oss. De som levde av jorda – av det naturen hadde å gi. De behandlet den med respekt.  Nå er det utflukt til nærmeste Kiwi eller Rimi butikk for «å høste» det vi trenger. Kanskje har kantarellene vi trenger til viltgryta kommet fra Latvia – sukkerertene fra Peru – og bønnene fra Sør-Afrika. Her i nord trenger vi mat fra sydligere breddegrader for å ha frisk mat gjennom en lang og kald vinter. Men om sommeren er det masse flott kortreist mat å få tak i.
 
Mange bønder i Norge satser på økologiske spennende og gode produkter.
Vi er så heldige at når vi er på vei til fjells kjører vi alltid - ikke forbi – men innom Veikåker gård. Der kan vi kjøpe dagsferske økologiske egg og kjøttmat fra vilt og fra lykkelige griser som Hanne Høne lar få gå ute i skogen. Og jammen har hun gjerne noen wienerbrød (fra dalstrøka innafor)  og kaffe og god prat å tilby også.
 
 

Og for meg som foretrekker sjømat kan vi kjøpe det ferskt og nesten rett fra fiskeskøyta ved Nevlunghavn brygge når vi er i ved kysten.
 
Heldigvis er det flere og flere som blir bevisst på å bruke kortreiste og gjerne økologiske produkter – framfor bare å være bevisst på pris. Jeg blir lykkeligere av å lage mat av gode fine ferske råvarer. Og kan jeg plukke tomat og chili og urter fra egen «hage» - er jeg ekstra glad og fornøyd.
 

Og nå har jeg molter i fryseren – og kan glede meg til moltekrem på julaften. Og i dag plukket jeg villbringebær i veikanten rett ovenfor huset vårt. Mer kortreis blir det ikke.

 

Og jammen skal jeg se etter sopp i skogen også.

Det er masse bær der ute. Nok til alle – og det er gratis! Løp og plukk!
Er det no sak å være glad – da? J

God matauke!

2 kommentarer:

  1. Håper jeg får smake litt på moltekrem når den tid kommer.

    SvarSlett
  2. Selvsagt skal du få smake. Og kanskje før den tid; noen speltboller med rørte molter til.... hmmmm. ble sulten nå merker jeg :-)

    SvarSlett

I KORONAENS TID

"  Fysisk avstand trenger ikke bety annet enn at relasjonen mellom oss må finne nye veier.  Og det gjør den- akkurat som vann renner de...