Fornøyd?

«Er det noen som er fornøyd med seg sjøl her?» Spinning instruktøren rakk handa høyt i været og utfordret oss som satt der andpustne og med svetten drivende fra hver en liten pore i huden. «Er det INGEN som er fornøyd med seg sjøl?» Noen av oss rakk halvveis og halvhjertet opp ei hand. «Det er LOV å være fornøyd med seg sjøl. Og alle har NOE de kan være fornøyd med» fortsatte hun. Flere av oss ble modigere og strakk handa nesten opp til hakehøyde…

Jeg for min del kom til at jeg var kjempefornøyd med meg selv akkurat der og da. Jeg hadde kommet meg i vei på trening og satt der på sykkelen «tidlig» mandag morgen og ga meg selv den beste starten på uka. Og jeg har blitt tøff nok til å la valpen – som ikke lenger er så valp men heller en fjortis å regne – være hjemme alene. Og han klarer seg visst veldig fint uten at matmor er tilstede 24/7 – twentyfour/seven.

 

Jeg skal øve mer hver dag på å finne ting jeg er fornøyd med – med meg selv – med andre – og livet i særdeleshet.

Det å være fornøyd – med jobben – med oss selv – med livet vi har valgt er kanskje en øvelse og en treningssak. Men finner vi små ting som vi faktisk er veldig fornøyd med vil det skape mestringsfølelse og tilfredshet. Mennesker som er tilfredse og kjenner at de mestrer noe i livet har det gjerne godt med seg selv - og med andre. Og alle mestrer noe!

Det har vært tema denne sommeren i forhold til vår fjortisvalp – MESTRING. Usikker og redd det meste som han har vært, var det viktig å hjelpe han til å mestre livet som hund i en stor og skummel verden. Det har gått i sosialisering og miljøtrening. Vi har gitt ros og trygghet – og mye kos. Men det som kanskje virkelig har satt fart på hans mestringsfølelse er når han får utfolde seg i LEK.

 

Vi har lekt mye med valpen vår. De lærde strides – som lærde ofte gjør – om hvor bra det er å oppmuntre til lek med hunden. Jeg er ikke i tvil om hva som er rett for vår hund. Og det er alt jeg kan si noe om. Når han snapper frisbee eller en ball i lufta så tar han en æresrunde med nesa i sky og er storligen fornøyd med seg selv. Og han får masse ros på veien. Her bygges det selvtillit og mestringsfølelse. Eller når han får i oppgave å søke etter en bortgjemt leke eller noen godbiter. Da er det med stolthet han tar imot klapp og godord om hvor dyktig han er.

Barn lærer gjennom lek. Det tror jeg ikke de pedagogiske lærde en gang strides om. Barn opplever og oppdager verden gjennom lek. Og slik er det i dyreverden også.

 

Læring gjennom LEK. Mestring gjennom LEK. Vi er Homo Ludens - det lekende menneske.

Hva med oss voksne som prøver å mestre dette livet som er gitt oss? Har vi sluttet å lære gjennom lek – eller har vi bare sluttet å leke?

Mange ønsker å realisere seg selv og finne sitt størst mulige potensiale. Vi går på selvutviklingskurs og leser alt vi kommer over om hvordan bli leder i eget liv. Ikke noe galt i det. Men det blir ofte en evig søken etter noe… og vi graver i nåtid og fortid og enda lengre tilbake, for å finne hva som blokkerer og hindrer oss i å bli den beste utgaven av oss selv. Kanskje vi skal slutte å grave. Kanskje er vi allerede realisert? Kanskje vi skal begynne å finne det som er oss her og nå. Finne NOE som vi faktisk er fornøyd med. Smått eller stort.

Kanskje vi skal åpne opp for mer LEKENHET og GLEDE! Kanskje det er det som gir oss et fullverdig lykkelig liv?

Kanskje?

Er det noen som er fornøyd med seg selv her?? Smått eller stort? Kom igjen da – opp med handa!

 

Ha en lekende fornøyd dag!