PROSJEKT HUND

Jeg hadde forventninger til denne våren. Det var som den ropte mer enn sol og blomster. Den ropte nye utfordringer. Nye muligheter. Gjenklangen av ropene lyder som et ekko i stille sinn og undrende sjel. Hva var det jeg forventet?

Foto: Astrid Dyve

Jeg har så langt hatt mer enn nok med å nyte våren. Våren som kom med et brak. Med etterlengtet sol. Med varme. Med blomster i flor. Med kribling i sjelen. Jeg har latt det krype inn under huden. Bli en del av meg. Jeg er våren.

Og våren vil ha nye prosjekter. Nå skal det det gamle renses bort og nytt skal få vokse fram. Hmmm… det har ikke blitt påbegynt så mange nye prosjekter så langt registrerer jeg.

Foto: Astrid Dyve

Men jeg har et langtidsprosjekt gående. Det har jeg hatt i nærmere to år. Prosjekt valp.
Prosjekt hund. Og der har utfordringene stått i kø. Valpetiden er over. Sukk… et lettelsens sukk der altså. Men jeg må innrømme at jeg av og til kikker på bilder og videoer fra den første tiden med prinsen i huset. Sukk… et bløthjertet sukk.

Foto: Astrid Dyve

Prosjektet fortsetter. ”Man har aldri fri når man har hund” uttalte vår hundetrener før påske. Sant så sant. Slik som man aldri har fri fra foreldrerollen når man har barn.

Caspian og jeg er inne i vårt sjette hundekurs. Ikke for at vi er har så tungt for det, men fordi vi ønsker å lære mer om hvordan vi best mulig kan få til en god interaksjon og kommunikasjon. Vi gjør så godt vi kan. Da er det ikke så stas at folk vi møter kommer med litt sarkastiske bemerkninger om at ”vi tydeligvis ikke har gått på lydighetskurs med han der?” Eller; ”og han er sånn bjeffer han også” eller åja, så dere forer han for at han skal oppføre seg”

Foto: Astrid Dyve

Heldigvis klarer jeg å si rolig at vi går på kurs og vi øver oss. Og jeg vet at vår hundetrener gir oss den beste veiledningen – så får folk bare tenke sitt og mene hva de vil.

Det har aldri, i mine 29 år som mor og 30 år som pedagog, falt meg inn å kommentere barns oppførsel til folk jeg knapt kjenner. Det skulle tatt seg ut. Hvorfor er det annerledes med våre kjæledyr? Vi er like sårbare i rollen som ”foreldre” til firbente som vi er til våre barn. Usikre og redde for om vi gjør det riktig.

Så vi fortsetter prosjekt hund – med positiv forsterkning og daglig trening. Og vi lytter til erfarne fagfolk.

Foto: Astrid Dyve

Men oppriktig talt så må jeg innrømme at det var godt med en ”pause” fra omverden og bare være hund og eier i fri dressur oppe i fjellheimen sist uke – hvor bare lemenene brydde seg om Caspians oppførsel. Og de sa i fra tydelig! ”Message taken”, sa Caspian og lot dem gå. For godhjertet og snill er firbenten vår – selv om han bråker og er litt overivrig.

Og vi gjør så godt vi kan. Så håper jeg du synes det er godt nok.

Foto: Astrid Dyve

Fagfolk vi lytter til finner vi hos www.hundifokus.no