Ute laver snøen ned eller mer på tvers egentlig. Vinden rusker godt rundt hushjørnene. Det er godt å sitte inne med en varmende kopp med te - etter å ha vært ute i vær og vind.
Yr hadde dagen før lagt føringer for at dette kom til å bli en rolig dag - innendørs - tenkte jeg. Men så har jeg jo denne firbenten min da - som kommer og vekker meg, slikker meg på nesen og forteller at joda, vi skal ut i dag også mor - NÅ!
 |
| Caspian |
Frosne fingre - bitende vind fryser fast i kinnene. Bikkja baser i snøen og ser ikke ut til å bry seg om hverken snø eller vind på tvers. Og når jeg kjenner etter er det jo forfriskende. Skogen gir oss le og verner om oss. Takknemlighet fyller hjertet.
"Helse i hvert steg" - en overskrift på en artikkel i dagens avis. Stortingsrepresentant Kristin Ørmen Johnsen skriver om friluftsåret 2015. Det å bruke naturen som lekegrind og treningsarena gir mer enn forbedret fysisk helse. Hun refererte til Nansen som i sin tid mente at ungdommen syntes å ha glemt idrettens og friluftslivets åndelige dimensjon. Har vi kommet bort fra idealtet om en sunn sjel i et sunt legeme? spør hun videre.
 |
| Uberørt natur |
I mange år trente jeg ganske intenst og nesten daglig. Det var herlig å ta seg helt ut på spinningsykkelen mens instruktøren pushet oss framover. Men alt har sin tid. Nå har jeg tatt steget vekk fra det klamme svetteluktende treningsstudio og ut i naturen (i det minste for en periode ;-) ) Det er min treningsarena - min lekegrind.
Men aller mest er naturen for meg et sted for refleksjon og templasjon. En kilde til ro og meditasjon. For jeg tror på en sunn sjel i et sunt legeme.
"Å gå tur er den beste medisin" sa Hippokrates - det sier jeg også.
God tur!
 |
| Midt i naturens stille ro |
 |
| Snøen som falt i fjor |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar