Luke 21

Foto: Astrid Dyve

Vi har kommet oss igjennom mørketida. Nå kan vi glede oss over at det blir 

LYS

Vintersolverv - solsnu. I dag er et vendepunkt. I dag  snur det. Mørket vet det må vike for lyset. For lysere tider. For varme. For håp.

Vi går igjennom mørketida - mot lyset. Denne balansen mellom mørket og lyset reflekterer selve livet. For hvordan kan vi kjenne lyset om mørket ikke fantes? 

"Mørket er daggryet som ennå ikke er født"

(Kahlil Gibran)

Foto: Astrid Dyve

Jeg omfavner mørket og holder ut. Fordi jeg vet at det åpner seg nye muligheter. Nye utfordringer, som jeg kan velge å ta imot. Vi går lysere tider i møte - det må vi alltid tro på!

Ha en fin vintersolvervsfest!

Foto: Astrid Dyve

Luke 20

"Jag trivs best i öppna landskap"

(Ulf Lundell)

Ja, jeg trives best i åpent landskap. Jeg er for 

ÅPENHET

Åpenhet på alle plan. Jeg er for et åpent samfunn. Jeg er for åpenhet mellom mennesker. Det å møte hverandre med ærlighet og oppriktighet. 

Åpenhet på et dypere plan, krever tillit. Å leve i åpenhet gjør oss sårbare. Vi må vise andre at vi er verdig deres tillit og deres åpenhet. Trustworthy. 

 Dyr er noen fine hjerteåpnere

Det å leve med et åpent sinn - leve med et åpent hjerte. Det tror jeg på. Det er et vågestykke. Men jeg velger å åpne hjertedøra og utenfor står det VELKOMMEN! 
Velkommen inn.

Det er skrevet i stein

Våger vi å åpne opp?

Luke 19

Jeg liker gamle hus. De har sjel. De bærer en historie. Jeg liker også gamle kirker. Å komme inn i et kirkerom hvor døren er høy og porten vid, gir meg en fornemmelse av høytid. Andektig står jeg og ser opp i den mektige lysekronen. Gjenklangen fra århundrede gamle murvegger dirrer i rommet.

Det er høyt under taket i kirkerommet. Menneskene der inne viser kanskje ikke alltid like stor takhøyde? Jeg ønsker meg et samfunn som har stor takhøyde og som har 

HJERTEROM

Ordet føyer seg fint inn i rekken av alle de andre ordene jeg ønsker meg i livet. Sammen med raushet, ydmykhet, ærbødighet så er hjerterom det som rommer alt dette og mer til. Der det er hjerterom er det husrom. 

"Det var ikke rom til dem i herberget." Fortellingen om den første julen hadde ikke vært den samme om ikke husverten hadde funnet rom til Josef og Maria.

Har vi hjerterom og husrom for de som søker "plass i herberget?" Har vi takhøyde nok i vårt hus til å ta imot de som trenger det. 

Har vi rom i hjerte til å slippe våre medmennesker inn? 

Luke 18

På islagt tjern

Foto: Astrid Dyve

Den lave desembersola varmet - om enn svakt. Den kilte i øynene. Tjernet lå islagt med et melisdryss fra natten før. Snøkrystallene speilet seg i skinnet fra vågale solstråler. Jeg løftet hodet og kjente med alle sansene en strime av glede.

Dette lille sarte ordet - et ord som rommer så mye.

GLEDE

"Gledens språk er sansenes språk, et språk av opplevelse.
Derfor; Spis godt. Sov godt. Elsk mye. Lev lidenskapelig!"

(Ragnhild Grødal)

Glede er en opplevelse. En opplevelse som er unik. Unik for hver enkelt som opplever den. Derfor rommer dette ordet så uendelig mye. Det er tusenvis av veier til gleden. Og enhver følelse du opplever er din egen. Hvor finner du glede?

Glede er et ord som passer godt inn i julens magiske verden. Juleglede. Det skaper så mange følelser og assosiasjoner. 

Fra en annen tid 

Men ikke alle gleder seg til jul. Er det fordi vi har prøvd å skape en kollektiv formel på hva jul og juleglede skal være? Har århundrer med tradisjoner definert hva glede er?

Jeg tror på øyeblikkets magi. Det å finne glede i de små ting og gjøre dem store. Hverdagsgleder.

Men så til verbet, som kanskje gjør dette lille ordet ekstra magisk; Å glede. Det å glede er kanskje den største glede. 

"Gled en som ikke gleder seg til jul" er Bymisjonens kampanje. Det støtter jeg. For vi kan alle gjøre en forskjell.

"Veien til glede er ikke å drømme om et liv

men leve ut en drøm"

(Ragnhild Grødal)

(Sitatene av Ragnhild Grødal er hentet fra hennes bok "Hverdagens magi. Veien til glede" - vel verdt å lese!)

Luke 17

SÅRBARHETENS KRAFT

Ser du meg  – når jeg ikke smiler? Når smertene blir for vanskelige å bortforklare. Og ordene er skipbrudne. Ser du meg helt inn i hjertet da?

Foto: Astrid Dyve

Makter du å se meg inn i sjelen? Eller ser du en annen vei i håp om at det går over – snart? Det som ikke nevnes, finnes ikke?

Min sårbarhet er ikke min svakhet. Min såbarhet er en del av meg. En del av livet. Når jeg våger å vise den, er det en tillitserklæring – til deg. I all min skam, i all min skjørhet, i all min uperfekthet står jeg foran deg  –naken. Uten maske.

Foto: Astrid Dyve

Lev helhjertet er mitt mantra. Jeg lever helhjertet når jeg våger å vise min sårbarhet. Da ser jeg også din, nikker gjenkjennende og omfavner den – omfavner deg.

Våg å være i de blå dagene.
Snart kommer sola - og smilet skinner i øynene igjen. Og du er HEL. Helhjertet. 

VI

Foto: Astrid Dyve

"Ikke uten deg - aldri uten deg..." 
Sangen leker seg inn i kroppen og legger seg mykt rundt hjerterota. Aldri uten deg. 

Jeg kan tåle alt. Jeg kan ri stormen av. Jeg kan strekke armene i været og vise Pippipower - Girlpower! Gudinnekraft! Ja så sterk kan jeg være!

Men ikke alene. Aldri uten deg. Fordi jeg er et menneske  skapt til fellesskap og 

TILHØRIGHET

Vi er ment for hverandre. Å vise at vi trenger hverandre er en god ting. Det er en styrke. Vi er en del av fellsskapet. Oss og hverandre. Fine ord. 

Foto: Astrid Dyve

Det å havne utenfor et fellesskap kan være tungt å bære. Som mange andre har jeg opplevd å måtte gi opp arbeidslivet. Man mister en "flokk". Man mister kollegaer. Man mister tilhørigheten. Man mister litt av seg selv. 

Derfor var det for min del nødvendig å redefinere meg selv. Hvem er jeg utenfor dette fellesskapet. Da blir det viktig å se at man er en del av det store fellesskapet - uansett hvor mye eller lite man makter å bidra med. 

For at vi skal føle tilhørighet, må vi føle oss inkludert - og vi må inkludere. Vi må rekke ut ei hand. Ei hand å holde i. Fordi vi hører til - hverandre.

Nyt den vakre sangen til Lars Martin Myhre; Uten deg

Luke 15

Jeg sitter midt på gulvet. Papirruller, pakkebånd og tape ligger strødd rundt meg på alle kanter. Bikkja sniker seg unna med en rull rødt bånd. Julemusikk er en må-ting i en slik anledning. Her skal alle julegavene pakkes inn med kjærlighet og omtanke. 

Så tenker jeg; gir vi gaver fordi det er tradisjon eller er det ekte

SNILLHET

Jeg kan gremme meg over kjøpepress og førjulsstress - over hvor materialistisk samfunnet har blitt. Det viktigste med julen forsvinner i handelstandens klamme grep. 
MEN jeg liker å gi gaver. Jeg vil helst gi mine nærmeste alt de ønsker seg. 

" Jula er en liten oase - et ideal av snillhet" sa Odd Børretzen. 

Kanskje vi skal ta med oss denne oasen ut i det nye året og dele ut snillhet rund baut. Snillhet handler om mye mer enn å gi gaver. Gi noen av din tid. Gi et smil.

"Den sterkeste må være den snilleste"  

(Astrid Lindgren).

"Noen" har snakket om snillhetstyranniet. Og sidestiller snillhet med dumhet. Dumsnill. Ja, kanskje finnes det. 
Men ekte snillhet vitner om indre visdom og klokhet. 
Og den kloke vet også å være snill med seg selv. 

Så vær snill med deg selv i dag. Og med mennesker du møter på din vei.

"If you are kind, people may accuse you of selfish, ulterior motives;

......Be kind anyway!"

(Mor Theresa)