Alle har rett til å kjenne jord under sine føtter og sol som varmer...

«En stor jeger sa en gang til meg: Du vet at når det siste mennesket er forsvunnet fra jordens overflate, vil det ikke være et eneste dyr, fugl, insekt, plante eller blomst som ikke vil trekke et lettelsens sukk» (Laurens van der Post)

For mange år tilbake var jeg og min da 10 år gamle datter på en liten miniferie sammen. Bare vi to. Vi bodde på vakre Engø gård i Vestfold – en perle og ren idyll. Rommet vårt var som tatt ut fra Carl Larsons romantiske interiørbilder – nostalgisk eleganse. Alt var såre vel. På kvelden gikk jeg en tur i biblioteket for en kaffe avec. Det var jo tid for å nyte.
Tilbake på rommet møtte jeg en opprørt og gråtkvalt jente. Hun hadde sittet og sett på tv. Jeg kjente stikk av dårlig samvittighet.

Det var et program om hvordan dyr ble behandlet b.la i Kina. Det var hunder som ble flådd levende og de grusomste bilder av lidende dyr fòr over skjermen. Min datter var oppløst i tårer og var nesten i sjokk. Å oppleve å se slike grusomheter var hard kost for et ungt barnesinn. Det var mer enn hard nok kost for meg også.

 

Det blir heldigvis mer og mer fokus på dyrevelferd. Men ennå er det mange stygge eksempler på hvordan dyr blir behandlet enten det er i pelsdyrnæringen eller i matproduksjon. Det må en bevisstgjøring til hos oss forbrukere om vi skal få slutt på dyrs lidelser – de lider for at vi skal kunne flotte oss i fine pelskåper eller spise oss stinne på kjøtt hver dag.

Jeg er ikke vegetarianer. Men jeg har aldri vært så glad i kjøtt. Og for noen år tilbake kuttet jeg ut å spise storfe- og svinekjøtt – mest pga helsemessige årsaker. Men det førte til et større forbruk av kylling. Kyllingproduksjonen i Norge har ekspandert. Og de store matvarekjedene legger press på bøndene om større og flere kyllinger – som de igjen kan selge til oss for en billig penge. Og vi kjøper…

 

Disse kyllingene har ikke et verdig liv. De lever i vel 30 dager og blir foret for å vokse fort. De lever i trengsel og har aldri sett dagens lys.

Er vi klar for en snuoperasjon?

En stor del av klimautslippene i verden skyldes husdyrhold og kjøttproduksjon. Kanskje vi kan begrense dette ved å senke forbruket av kjøtt? Er vi villig til å ta slike grep? SV’s Heikki Holmås har fremmet forslag om kjøttfri mandag i kantinen på Stortinget. Det er et positivt signal og kan kanskje inspirere andre kantiner til det samme – og til oss enkeltpersoner.

Før i tida spiste folk kjøtt nesten bare til fest. Det var et tilnærmet vegetarisk kosthold i hverdagen. Er vi villig til å legge om vanene våre?

Jeg har tatt et standpunkt og skal prøve å leve etter det. Om jeg skal spise kjøtt skal det være fra dyr som har hatt et godt liv - som har levd i naturlige omgivelser.

Vi har tatt et valg om å bli Andelsbonde på en gård hvor de driver 100 % økologisk. Det gjelder alt fra korn og grønnsaker til egg og kjøtt fra griser som har levd ute i frihet. Vi har i flere år vært så heldig og kunne handle økologiske egg hos en bonde som virkelig viser kjærlighet til dyra. Og viltkjøttet vet vi er at hun selv har tatt til gards.

Jeg er opptatt av å spise mest mulig økologisk. Da vet jeg at maten er ren og uten farlige sprøytemidler og den er mer næringsrik. Jeg håper flere og flere bønder velger denne veien. Og kanskje blir det flere og flere som starter med andelsgårder. Slik kommer maten direkte til oss som forbrukere. Rent – kortreist og miljøvennlig.

Gleder meg til å kunne høste inn mine første grønnsaker neste høst.

  Foto: Astrid Dyve