Så langt har jeg reist...

«Alt det menneskene foretar seg, kan føre dem nær den høyeste visdom, så sant de gjør det med kjærlighet i hjertet» (Paulo Coelho)



Det er en av disse dagene. Det er svart november. Tåken ligger som en forfrossen hånd over landskapet. November er for meg lykksalig melankoli. Den er som en klang fra dypet av jordens sjel. Det er som den synger nådeløst vakkert om døden som må komme før nytt liv kan fødes.

Jeg blir kanskje ekstra filosofisk når jorden synger i mold. Det gir meg en påminnelse om at livet er en gave. En gave som skal nytes i øyeblikkets hellige time.

Jeg kjenner hvor lett det er å falle inn i tanker og følelser om utilstrekkelighet – om frykt og bekymringer – om nederlag og skuffelser. «Så langt har jeg reist – for å komme til kort..»

Jeg tenner lys og lar november-mørket omfavne meg. Jeg kommer nærmere meg selv. Nærmere hjertet. Derfor er vi gitt denne mørketiden. Vi kan se innover. Dra på oppdagelsesreise i oss selv. Der vil vi finne den visdommen vi søker - om vi gjør det med kjærlighet.

På denne reisen som livet er har vi fått med oss mye bagasje – noen mer enn andre. For å komme inn til dypet av meg selv – til det som er essensen av den jeg er må jeg kanskje kaste bagasjen over bord. Kvitte meg med det som tynger av sorg, smerte, frykt og gamle tankemønstre som legger seg som et slør over den jeg egentlig er. Det kan være utfordrende å grave i gammel bagasje men jeg vil ta det fram, se det i øynene, takke for hva det lærte meg og så gi slipp på det. Da vil det kanskje bli enklere å komme til kjernen. Der ligger nemlig min kraft. Min indre kraft som er uendelig stor men som jeg har holdt nede fordi jeg ikke har trodd på den.

Nøkkelen inn til hjerte er aksept, tilgivelse og anerkjennelse, har jeg erfart. Det handler om å akseptere det livet har gitt meg av utfordringer. Det handler om å tilgi – både meg selv og andre. Det handler om å anerkjenne den jeg er. I takknemlighet og kjærlighet.

Store ord. Ja. Men for meg er livet stort. Og jeg vil leve det stort. Derfor, i respekt for selve livet, vil jeg gjøre det som må til for å kunne leve det slik jeg ønsker – leve det helt. Jeg øver meg hver dag…

«Det å leve livet helt handler om å mestre kjærlighetens renhet – for seg selv og derved for alle andre som er spunnet inn, som tråder, i vår livs vev. For når nestekjærligheten får plass da trenger vi ikke reise så langt for å realisere vårt ønske om total tilstedeværelse i selve livet» (etter Gro Helen Tørum)

Og størst av alt er kjærligheten!

Lykke til på din reise.

;-)

Merk: punkt 10

Foto: Astrid Dyve

Teksten: "Så langt har jeg reist for å komme til kort" er lånt fra Lars Martin Myhre's låt "Oppbrudd igjen".