Luke 7

Foto: Astrid Dyve

Det beste med mørketida, er å tenne lys. Det er noe fredfylt over det. Det gir meg en indre ro. Det fyller rommet med varme og

TRYGGHET

Trygghet er noe vi mennesker søker. For barn er den livsviktig. Alle burde ha rett til å føle trygghet. Føle seg trygge i sitt eget hjem. I sitt eget land. Det er kanskje den viktigste gaven vi kan gi til våre medmennesker. Trygghet.

Dyr trenger også trygghet

Jeg tror man våger mer, våger seg utenfor sin komfortsone, om man har vokst opp med trygghet som et anker i livet.

Slik verden ser ut, er det alt for mange som aldri har opplevd trygghet. Det de lengter etter, tar vi for gitt. 

Jeg har en drøm om at en dag skal alle - store og små -  føle trygghet. Føle seg ivaretatt. Føle seg sett. 

Jeg har en drøm ...

Et lys i mørke

Foto: Astrid Dyve

"Piken i Bagdad" skrev jeg for tretten år siden. Med sorg å melde, kunne teksten like gjerne vært skrevet i dag. Kanskje med tittelen Piken i Syria eller et annet krigsherjet land i vår skakk-kjørte klode. 

PIKEN I BAGDAD

Hun sitter i mørket

Ser ut på den ravnsvarte natten

På himmelen lyser aftenstjernen

blekt…

Hun fryser under det tynne teppe

Skjelver i vinternatten

Skjelver av kulde

Og angst….

Hun lytter etter ukjente lyder

Kommer de i natt?

Hører pusten fra søsteren som sover

Urolig…

Hun står opp av sengen

Går mot vinduet for å se

Hun vet de vil komme

Snart?

Hun tenker på onkelen langt der opp i nord

Håper han er trygg der

I landet der vinteren er hvit

Og kald….

Hun fryser men likevel ønsker hun

Hun var der i det kalde landet

Hvor husene er varme

Og trygge…

Hun er bare ni men hennes angst er hundre år

Hun vet de vil komme

Og ødelegge huset og byen

Med bomber….

Hennes mor kan ikke trøste

For hennes angst er like stor

Kommer de i natt, tenker hun

Piken i Bagdad……

Luke 6

Foto: Astrid Dyve

Det er mange ting i livet jeg lurer på. Det er mye å undre seg over. Undring er en bra ting. Vi søker etter svar. Etter forklaringer. Vi vil forstå. Slik trigges vår 

NYSGJERRIGHET

Jeg synes nysgjerrighet er en bra ting. Ikke som i å snoke i andres liv og leven, men en nysgjerrighet som er raus og varm. Jeg er nysgjerrig på andre mennesker. Jeg er nysgjerrig på livet - og på livets mange gåter.

Nysgjerrighet er skapende og kreativ. Den fører oss inn på nye veier. 

Foto: Astrid Dyve

Vår firbente venn er en ekstremt nysgjerrig Border Collie. Han følger med på alt vi foretar oss. Stikker snuta si fram og holder et våkent blikk på alt vi gjør. Ingenting unnslipper hans oppmerksomhet. Og han lærer - fort!

Foto: Astrid Dyve

Nysgjerrighet er en viktig motivator for læring. Derfor er det viktig å skape nysgjerrighet hos barn. Men vi bør ikke glemme det selv om tiårene går. Kanskje nysgjerrighet er selve ungdomskilden? Det hadde vært no'!

Ha en nysgjerrig adventskveld - men det er ikke lov å klemme på julepakkene altså!

Luke 5

Foto: Astrid Dyve

Jeg vandret ut i den gråbleke morgenen. Verden hadde tatt på seg svart og hvit frakk. Det knirket under føttene mens jeg gikk. Jeg hørte snøen falle. Dalende snøkrystaller som sloss om å kile meg i øynene.

Jeg sto rolig og lyttet. Snøen hvisket lekent. Ellers var det bare

STILLHET

Stillhet. En sjelden opplevelse i vår tid. I vår verden. Det er nærmest en luksus-vare å regne. Noen frykter den og omgir seg med konstant lyd for å føle seg trygge. Andre søker den  - enten på retreat eller gjennom meditasjon. Noen finner den aldri.

"Silence speaks - and sometimes it shouts"

Foto: Astrid Dyve

Våg å lytte til stillheten. Den har noe å fortelle. Den er ikke et tomrom. Stillheten er en venn som vil omfavne deg og får deg til å lytte - virkelig lytte - innover. Inn til hjertets hvisken. 

Hyssssj.......

Hører du den?

Foto: Astrid Dyve

Luke 4

Mørket hadde senket seg over byen. Julelysene på torget skinte som diamanter. Luften var rå og kald og det dampet fra elva. Jeg hutret der jeg forsiktig beveget meg på isglatte fortau. 

Med pakke under armen, merket med Jente 9 år, stavret jeg meg opp trappa til kafeen. Der inne ble jeg møtt av et stort smil og en ordentlig knuseklem. Hun ser ut som en engel. Jeg tror hun er det. 

Med sitt lyse krøllete englehår og glitrende øyne står hun foran meg og stråler. Jenta som ville hjelpe barn som ikke har så mye å glede seg til fram imot jul. "God jul lille venn" ble hennes prosjekt. Et prosjekt som vokser og vokser for hvert år. Her kan vi melde oss på som giver av en gave til et ukjent barn. Og Anikken administrerer alt det andre.

Denne jenta lyser av 

GODHET

Godhet er et varmt ord. Godhet vises i menneskers øyne. Det stråler av varme - varme som kommer fra hjertet. Et rent hjerte. Godhet viser seg i handling. Om det så kun er et smil.

I disse førjulstider blir vi litt mykere om hjertet. Og det er en god ting. Vi vil hjelpe - vi vil bidra. Det føles godt å kunne gi.

Godhet. Smak på ordet. Kjenn på det. Kjenner du det sprenger litt i hjertet? Da vet du hva godhet er.

Bragernes torg

Luke 3

Foto: Astrid Dyve

Advent - adventus betyr ankomst. Men for millioner av barn rundt om i verden betyr det nok i disse dager; VENT. Det kan være hardt for en liten sjel å vente så lenge på det en gleder seg til. Julaften blinker som en uoppnålig stjerne langt der framme.

Da hjelper det å ha

TÅLMODIGHET

Tålmodighet er en dyd heter det. Og de som ikke sto først i køen når tålmodighetens gave ble delt ut, ønsker ofte de hadde mer. Tålmodighet er en viktig del av et rolig, glad og sentrert liv - sier noen. Det er evnen til å tåle motgang - sier andre. 

 Foto: Astrid Dyve

Selv er jeg ingen ekspert på denne dyden; tålmodighet. Men jeg har evnen når den trengs. Oftest er det utålmodigheten som rår. Jeg vil nå målet NÅ - aller helst i går. Og denne formen for utålmodighet er viktig. Det er den som får ting til å skje. Det gjør at man kommer framover.

Jeg vil fortsette å øve på tålmodighet. Det snakkes om å smøre seg med tålmodighet. Kanskje finnes det en salve man kan smøre seg med? Den salven skal stå på ønskelista.

Ha en tålmodig adventsdag!

Foto: Astrid Dyve

Luke 2

Foto: Astrid Dyve

Desember - den mørkeste tida. Men allikevel kommer desember med lys. Jeg liker desember. Kanskje fordi jeg er et desember-barn?

Adventstida - det er noe magisk med den. Forventninger. Tradisjoner. Glede.

Jeg liker å tenke på advent som en tid for kontemplasjon og undring. Men jeg kjenner hvor fort vi blir fanget av jaget og maset og handlehysteriet.

Likevel - foran den store høytiden kommer det mange tanker. Tanker om de store spørsmålene i livet. Hvem er vi - hvor kommer vi fra og hvor går vi? Finnes det noe større og mektigere der ute?Eller i oss?

Ordet du får i dag er et stort ord. Kanskje det største.

EVIGHET

Evigheten. Hva rommer det ordet for deg? Kan vi forstå evigheten. For meg er ordet stort og mektig - og litt skremmende. Nettopp fordi jeg ikke fatter helt hva evigheten er. Det er uendelig. 

På en tur elvelangs utforsket jeg gater og smug og eldgamle hus. Brosteinsgater. Tømmerbygninger. Historier om hvem som levde her for hundre år siden.

Foto: Astrid Dyve

Hundre år - et lite fragment av evigheten. Men allikevel så fjernt for oss. Evigheten rommer alt - fra det som var og komme skal. Det gjør meg ydmyk og stolt - fordi jeg er en del av den svære EVIGHETEN.

Foto: Astrid Dyve

Luke 1

Foto: Astrid Dyve

"Something about december"

I adventstiden ønsker jeg å dele ett ord hver dag. Ord som kan glede. Ord som setter følelser i sving. Ord til ettertanke.

I dag - på den første dagen i desember - i den første luka vil jeg gi deg ordet:

TAKKNEMLIGHET

Takknemlighet er en gave. En gave du kan pakke opp hver eneste dag og som da vil gi deg enda flere ting i livet å være takknemlig for. Takknemlighet er kanskje det viktigste redskap for å kunne føle øyeblikk av lykke. Gledens kilde ligger skjult i takknemlighetens gave.

Foto: Astrid Dyve

I desember vil jeg begynne dagen med takk og avslutte dagen med takk. Jeg skal finne minst tre ting jeg er takknemlig for. Det blir en fin adventskalender.

Er du med?