fredag 2. desember 2016

Luke 2

Foto: Astrid Dyve

Desember - den mørkeste tida. Men allikevel kommer desember med lys. Jeg liker desember. Kanskje fordi jeg er et desember-barn?

Adventstida - det er noe magisk med den. Forventninger. Tradisjoner. Glede.

Jeg liker å tenke på advent som en tid for kontemplasjon og undring. Men jeg kjenner hvor fort vi blir fanget av jaget og maset og handlehysteriet.

Likevel - foran den store høytiden kommer det mange tanker. Tanker om de store spørsmålene i livet. Hvem er vi - hvor kommer vi fra og hvor går vi? Finnes det noe større og mektigere der ute?Eller i oss?

Ordet du får i dag er et stort ord. Kanskje det største.


EVIGHET


Evigheten. Hva rommer det ordet for deg? Kan vi forstå evigheten. For meg er ordet stort og mektig - og litt skremmende. Nettopp fordi jeg ikke fatter helt hva evigheten er. Det er uendelig

På en tur elvelangs utforsket jeg gater og smug og eldgamle hus. Brosteinsgater. Tømmerbygninger. Historier om hvem som levde her for hundre år siden.


Foto: Astrid Dyve

Hundre år - et lite fragment av evigheten. Men allikevel så fjernt for oss. Evigheten rommer alt - fra det som var og komme skal. Det gjør meg ydmyk og stolt - fordi jeg er en del av den svære EVIGHETEN.

Foto: Astrid Dyve

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

I KORONAENS TID

"  Fysisk avstand trenger ikke bety annet enn at relasjonen mellom oss må finne nye veier.  Og det gjør den- akkurat som vann renner de...