Luke 11

Foto: Astrid Dyve

Ord er ikke bare ord. Jeg liker ord - leke med ord - sette dem sammen og skape mening. Jeg liker å finne ut historien bak ordene. Hva er opphavet til navn og steder? Hvilken historie forteller de?

Vi får stadig nye ord inn i språket vårt. Det er flott, for verden skal nå en gang gå fremover. Men likevel tror jeg det er viktig å ta vare på gamle ord, som har vært med å gi dybde til språket. 

ÆRBØDIGHET

er et slikt gammelt og litt høytidelig ord. Men jeg liker det. Det ligger en dypere betydning i ordet enn synonymet; respekt. 

Det handler om å respektere - akte og beundre. Om vi i møte med andre mennesker viser ærbødighet ved å se mennesket bak masken og viser at vi anerkjenner og bifaller - da ser vi fra hjertet til hjertet. Da kjenner vi kanskje at vi alle hører sammen.

Foto: Astrid Dyve

For noen år siden hørte jeg et foredrag med daværende biskop, Per Arne Dahl. Han snakket om ærbødighet til livet. Jeg tror jeg forstår mer hva det innebærer nå, enn den gang. Jeg ser hvor dyrebart livet er og også hvor skjørt det kan være. 

Men det er ikke alltid enkelt å se det dyrebare i et liv som ikke ble som vi hadde planlagt, eller hadde håpet på. For noen ganger tar livet noen omveier og noen krumspring og gir oss noen utfordringer vi ikke tror vi vil klare å mestre.

Men alt vi får i livet av utfordringer, bringer visdom inn i sjelen. Vi lærer og erfarer. Vi blir helere som menneske. 

Foto: Astrid Dyve

Hver dag er en sjelden gave. Livet er en gave som vi bør verdsette og verne om - i ærbødighet.

ÆRBØDIGHET FOR LIVET

Sa presten

Så sa han en hel masse

            Jeg bare tenkte

            at hvis jeg vrenger meg ut inn

så ser han vranga

Ingen vil vel se vranga

Men da ville nok presten forstå

at her var det ikke mye ærbødighet

Men nok til å leve et liv

i sjelens irrganger

I en verden som er snudd opp ned