Luke 14

Det spraket godt i utepeisen. Lykter var tent og velkommenskiltet lyste mot oss. Her var det bare å stige inn. Inne i den koselig gårdsbutikken ble vi møtt med 

VARME

Det var lunt og godt inne og lukten av julegløgg kilte i nesen. Et stort SMIL og en VARM velkomst fikk oss til å føle oss som en ventet gjest. 

Den hjemmelagede gløggen med varmende krydderier smakte godt etter turen i havgapet hvor vinteren hadde bitt seg fast.

I denne lune atmosfæren ble vi tatt i mot som en gjest. Praten gikk livlig rundt bordet. Da vi reiste, følte vi at vi dro som en venn. Noen mennesker har bare denne herlige evnen til å spre varme, som gjør at man føler seg inkludert - man føler seg sett.

Foto: Astrid Dyve

I denne mørkeste tida trenger vi ekstra varme. Det koster så lite å gi hverandre et varmt smil. Noen varme ord. En varm klem. Om vi sprer varme rundt oss på den måten, vil verden bli et bedre sted. 

Ha en varm og lun adventsdag- med eller uten varmende gløgg. ;-)

Foto: Astrid Dyve

Luke 13

"Svart senker natten seg 

i stall og stue

Solen har gått sin vei

skyggene truer"

Nå er den mørkeste tida. Vi teller dager til solsnu. Vi tenner lykter og lys. Det er lunt og godt i stua.  Bikkja dormer ved føttene mine og julemusikk lyder fra radioen. En varm følelse sprer seg i hele kroppen.

NÆRHET

Vi kommer nærere hverandre i denne tida. Mørketida. Det er som om mørket omfavner oss - pakker oss sammen. Vi ser hverandre i lysskjæret fra tusen tente lykter. Det funkler i alles øyne.

Julebrev og hilsner begynner å fylle postkassen. Brev fra familie og kjente. Noen som tenkte på deg. 

ELLER?

Mange savner mer nærhet. Kanskje savnet blir enda sterkere nettopp på denne tida da glansbilder av den perfekte jul - den perfekt familie - de perfekte vennene, griner mot oss overalt hvor vi ser. 

Kanskje noen kjenner seg enda mer alene midt i denne søte førjulstida. Kanskje føler de seg som Piken med svovelstikkene - der de står på utsiden og ser inn på de som koser seg i hverandres selskap og fråtser i gaver og goder. 

Kanskje julens budskap burde handle om å gi hverandre nærhet. Inkludere - invitere - om det så er et smil vi har å gi. Gi det!

"Det er mange ikring deg som frys

Ver du eit bål 

Strål varme i frå deg"

(Haldis Moren Vesaas)

Foto: Astrid Dyve

Luke 12

Foto: Astrid Dyve

"Kom fru Hansen. Nå er det middag." 
Fru Hansen nekter. For hun skal i bryllup og må kle seg om. 
"Men fru Hansen, hvordan skal du komme deg dit? Da bør du nok vente til en av barna dine kommer og henter deg." 
Fru Hansen er opprørt. Hennes verden er uforståelig for omverdenen. Omverdenen er uforståelig for henne. 

Pleieren tar med seg fru Hansen, og mannen hennes, på en liten tur. De vandrer arm i arm - ikke langt men langt nok til at de gamle blir slitne - de vil bare inn til sitt eget. De er rolige nå.

Denne engelen av en pleier viste disse to 

VERDIGHET

Hun tok seg tid til å lytte og være tilstede. En verdig måte å vise omsorg framfor å gi en pille som skulle roe ned en forvirret sjel.

Foto: Astrid Dyve

Alle mennesker har rett til å leve et verdig liv. Vi trenger å bli møtt med forståelse og respekt.

Å leve et verdig liv betyr å få mulighet til å bruke sine ressurser og leve ut sitt potensiale. Det handler om å bli repektert for den man er. Det handler om grunnleggende  menneskeverd. I kraft av å være menneske har vi verdighet. Vi er alle like mye verd. 

Dyr har også krav på verdighet. De har egenverdi akkurat som oss - ikke bare nytteverdi i menneskers behov for konsum. De har rett til å bli behandlet med respekt.

Foto: Astrid Dyve

Er det fremdeles lov å ønske seg noe til jul? Da vil jeg ønske meg flere hender i helsevesenet som kan gi våre eldre en verdig sorti. Og et ønske om at flere blir opptatt av dyrevelferd og ser at vi må vise våre medskapninger verdighet. 

Fordi de fortjener det! 

Luke 11

Foto: Astrid Dyve

Ord er ikke bare ord. Jeg liker ord - leke med ord - sette dem sammen og skape mening. Jeg liker å finne ut historien bak ordene. Hva er opphavet til navn og steder? Hvilken historie forteller de?

Vi får stadig nye ord inn i språket vårt. Det er flott, for verden skal nå en gang gå fremover. Men likevel tror jeg det er viktig å ta vare på gamle ord, som har vært med å gi dybde til språket. 

ÆRBØDIGHET

er et slikt gammelt og litt høytidelig ord. Men jeg liker det. Det ligger en dypere betydning i ordet enn synonymet; respekt. 

Det handler om å respektere - akte og beundre. Om vi i møte med andre mennesker viser ærbødighet ved å se mennesket bak masken og viser at vi anerkjenner og bifaller - da ser vi fra hjertet til hjertet. Da kjenner vi kanskje at vi alle hører sammen.

Foto: Astrid Dyve

For noen år siden hørte jeg et foredrag med daværende biskop, Per Arne Dahl. Han snakket om ærbødighet til livet. Jeg tror jeg forstår mer hva det innebærer nå, enn den gang. Jeg ser hvor dyrebart livet er og også hvor skjørt det kan være. 

Men det er ikke alltid enkelt å se det dyrebare i et liv som ikke ble som vi hadde planlagt, eller hadde håpet på. For noen ganger tar livet noen omveier og noen krumspring og gir oss noen utfordringer vi ikke tror vi vil klare å mestre.

Men alt vi får i livet av utfordringer, bringer visdom inn i sjelen. Vi lærer og erfarer. Vi blir helere som menneske. 

Foto: Astrid Dyve

Hver dag er en sjelden gave. Livet er en gave som vi bør verdsette og verne om - i ærbødighet.

ÆRBØDIGHET FOR LIVET

Sa presten

Så sa han en hel masse

            Jeg bare tenkte

            at hvis jeg vrenger meg ut inn

så ser han vranga

Ingen vil vel se vranga

Men da ville nok presten forstå

at her var det ikke mye ærbødighet

Men nok til å leve et liv

i sjelens irrganger

I en verden som er snudd opp ned

Luke 10

Foto: Astrid Dyve

-------

"Mennesket er ikke et fremmedlegeme på jorden. Mennesket blir fellesskapt. Du blir den du er gjennom en million formgivende møter med andre skapninger."

Kloke ord fra Per Fugelli. Ja, han var en klok mann.

"Vi lengter etter oss selv som en flokk ufullkomne skapninger" sa han også. 

Vi mennesker er fellesskapte. Skapt til fellesskap. Likevel føler vi oss alene. Alene i flokken. Flokken kan være nådeløs, men den kan også vise 

RAUSHET

Raushet har vært et omdiskutert ord og tema. Men hvor mye vi enn diskuterer det - ut og inn og opp i mente så er raushet for meg et godhjertet ord. 

Raushet blir forklart som sjenerøsitet - rundhåndethet - nestekjærlighet - gavemildhet. Hvordan kan det bli feil? Men som alt i livet så handler det om å være ekte.  

Foto: Astrid Dyve

Vi ønsker oss et varmere og rausere samfunn. Vi ønsker å tilhøre en flokk hvor vi føler oss trygge. Der vi føler oss sett. En flokk som viser raushet til hver og en i all sin ufullkommenhet. Den store flokken menneskeheten. Vi ble fellesskapt inn i den.

Det handler om nestekjærlighet. Et budskap å ta med seg inn i juletiden. 

----

Foto: Astrid Dyve

"If we have no peace, it is because we have forgotten that we belong to each other"

(Mor Theresa)

LUKE 9

Foto: Astrid Dyve

Desembermorgen bød på fløyelsblå himmel. En purpurfarget stripe av lys var i ferd med å våkne i øst. Det skinte kun en stjerne på himmelen. Julestjerna. 
Månen hang over Grubeåsen og smilte vedmodig. 

Jeg pustet inn. Kjente den myke stemningen smyge seg  innunder huden. Magien i øyeblikket gjorde at jeg følte

YDMYKHET

Ydmyk av det norrøne ordet auðmjúkr - som i betydningen; en som blir lett myk. Jeg liker den forklaringen av ordet. 
I motsetning til synonymer som underdanighet - svakhet - selvutslettende. 

Det handler ikke om å stå med lua i handa og blikket boret i gulvet. Det handler ikke om å stå skolerett for hverken Gud eller hverman. 

Foto: Astrid Dyve

For meg er ydmykhet evnen til å stå i sin egen visdom og klokskap og dele av den, uten å bli belærende. Det er evnen til å lytte til andres innsikt og se på hvert medmenneske som læremester. 

"Det er uklokt å være for sikker på sin egen visdom. Det er sunt å bli minnet om at den sterkeste kan svekkes og den klokeste kan feile" (Mahatma Gandhi)

Ydmykhet er andektighet for det som er utenfor oss. Det som er større enn oss. Derfor følte jeg ydmykhet under desemberhimmelen denne morgenen. 

Å stirre opp i evigheten og vite at vi er et lite fragment i dette store altet - det gjør meg ydmyk.

Foto: Astrid Dyve

Luke 8

Foto: Astrid Dyve

Morgenen hadde startet før jeg ville. Drømmen hang igjen som en spøkelseskladd. Slike dager da man bare vil trekke dyna over hodet og forsvinne. 

Lykkeligvis har jeg en firbent venn som sørger for en helt annen morgen. Opp! Ut på tur - aldri sur!

Jeg kunne like godt la være å forestille meg. Bikkja avslørte mitt slette humør, selv om jeg mente jeg skjulte det godt. 
Nei, her er det bare en ting som gjelder

OPPRIKTIGHET

Ord kan ha ulikt innhold for oss mennesker. Vi legger ulik verdi i ordene. Kanskje tiden er med å endre verdien i dem også? 

Oppriktighet. På engelsk ble ordet sincerely brukt som avslutning på brev etterfulgt av ens signatur - med oppriktighet - en hilsen fra hjertet - ærlig og redelig. Det lå en dybde i ordet som vi kanskje har mistet på veien?

Foto: Astrid Dyve

Oppriktighet. For meg er det et viktig ord. Det handler om å være sannferdig og åpen. Det handler om å være ekte. Jeg tror på ekte mennesker - som våger å vise hvem de er - som åpner hjertedøra og slipper deg inn - med oppriktighet.

Noe å øve på fram mot jul kanskje?

Foto: Astrid Dyve