mandag 29. april 2013

A drop in the ocean


Foto: Astrid Dyve
Saltstein Nevlunghavn

I de siste ukene har jeg tilbrakt mye tid ved kysten – ut mot havet. Jeg har ønsket våren velkommen der ute hvor vinden setter fart – der solvarme svaberg lokker forførende og minner om at det blir sommer – og sol – og varme.

Jeg puster inn den klare havluften. Solgangsbrisen, som av og til vil briske seg til å bli en liten kuling, rufser i håret og setter fart på bølgene som krafser mot klipper og berg. Jeg kjenner jeg blir litt mer levende her ute. Det bølger i meg som havets rytme duver mot land – som hele universets rytme danser i meg – danser med meg.
Oddansand

Foto: Astrid Dyve
 
Jeg vandrer på tomme strender. Sanden er myk og føyelig under føttene. Vinden har lekt med den og formet den til å likne havet selv – bølgende. Jeg setter meg i sanden og ser sandkornene som bittesmå edelstener. Hvert eneste ett er med å skape stranden jeg sitter på. Som dråpene i havet er havet selv.

Foto: Astrid Dyve
Oddanesand

Om vi føler oss bare som en dråpe i havet så vet vi at hver dråpe er unik og hver dråpe er med å skape havet. Som hvert menneske på vår klode er unikt men allikevel en del av helheten. Som vår lille klode er en del av universet.

Dråpene i havet ser ikke på de andre dråpene som fremmede. De vet de er sammen om å skape «sitt univers» og at hver dråpe er viktig. Som stranden ser hvert et sandkorn som en del av seg.
Foto: Astrid Dyve
Oddansand
 

En dråpe kan sende ut ringer i vann – som sprer seg. Slik betyr hvert menneske like mye for vår klode. Og vi kan skape «ringer i vann» og når vi sender ut positive «dråper» vil det spre seg og nå lengre enn vi kan forestille oss.

«An act of kindness is never wasted»
 
 

Om vi hver og en sender ut en “dråpe” med godhet og vennlighet vil det spre seg utover hele vår jord. Tenk for noen fantastiske bølger det vil bli.

«Å se verden i et sandkorn, og en himmel i en markblomst, holde uendeligheten i sin hule hånd og evigheten i en time» (W. Blake 1757-1827)

 

Foto: Astrid Dyve
Oddanesand
 

 Foto: Astrid Dyve
Caspian on the Beach

 

A drop in the ocean

In recent weeks I have spent a lot of time on the coast – by the sea. I have been wishing spring welcome out there where the wind speeds - where the sun-heated rocks beckons seductively and reminds us that it will be summer - and sun - and warm.

I breathe in the clear ocean air. The wind is ruffling my hair and boosts the waves to scramble against cliffs and rocks. I'm being a little more alive out here. It waves inside me like the sea rhythm bobbing towards the shore - as the rhythm of the universe dances within in me - dances with me.

I walk on empty beaches. The sand is soft and pliable under my feet. The wind have been playing with it and shaped it to resemble the ocean itself - wavy. I sit in the sand and look at the tiny grains of sand. Every single one is creating the beach that I sit on - as every drop in the ocean is the ocean itself.

If we only feel like a drop in the ocean we should consider that every drop is unique and every drop is a part of the creation of sea. As every human being on this planet is unique yet part of the wholeness. As our little planet is part of the universe.

Every drop in the ocean does not look at the other drops as strangers. They know they are joining forces to create “their own universe" and that every drop is important - as the beach watching each grain of sand as part of itself.

One drop can send out ripples in the water - which is spreading. Every human being is valuable for our planet. And we can create "ripples in the water" and when we send out positive "drops" it will spread and reach further than we can imagine.

"An act of kindness is never wasted"

If each and one of us emit a "drop" of goodness and kindness it will spread throughout the earth. Think of what amazing waves that will be.

 

“To see a World in a Grain of Sand

And a Heaven in a Wild Flower,

Hold Infinity in the palm of your hand

And Eternity in an hour.” (W. Blake 1757-1827)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

I KORONAENS TID

"  Fysisk avstand trenger ikke bety annet enn at relasjonen mellom oss må finne nye veier.  Og det gjør den- akkurat som vann renner de...