Saltstein Nevlunghavn
I de siste ukene har jeg tilbrakt mye tid ved kysten – ut
mot havet. Jeg har ønsket våren velkommen der ute hvor vinden setter fart – der
solvarme svaberg lokker forførende og minner om at det blir sommer – og sol –
og varme.
Jeg puster inn den klare havluften. Solgangsbrisen, som av
og til vil briske seg til å bli en liten kuling, rufser i håret og setter fart
på bølgene som krafser mot klipper og berg. Jeg kjenner jeg blir litt mer levende
her ute. Det bølger i meg som havets rytme duver mot land – som hele universets
rytme danser i meg – danser med meg.
Foto: Astrid Dyve
Jeg vandrer på tomme strender. Sanden er myk og føyelig
under føttene. Vinden har lekt med den og formet den til å likne havet selv –
bølgende. Jeg setter meg i sanden og ser sandkornene som bittesmå edelstener.
Hvert eneste ett er med å skape stranden jeg sitter på. Som dråpene i havet er havet
selv.
Oddanesand
Om vi føler oss bare som en dråpe i havet så vet vi at hver
dråpe er unik og hver dråpe er med å skape havet. Som hvert menneske på vår
klode er unikt men allikevel en del av helheten. Som vår lille klode er en del
av universet.
Dråpene i havet ser ikke på de andre dråpene som fremmede.
De vet de er sammen om å skape «sitt univers» og at hver dråpe er viktig. Som stranden
ser hvert et sandkorn som en del av seg.
Foto: Astrid Dyve
Oddansand
Oddansand
En dråpe kan sende ut ringer i vann – som sprer seg. Slik
betyr hvert menneske like mye for vår klode. Og vi kan skape «ringer i vann» og
når vi sender ut positive «dråper» vil det spre seg og nå lengre enn vi kan
forestille oss.
«An act of
kindness is never wasted»
Om vi hver og en sender ut en “dråpe” med godhet og
vennlighet vil det spre seg utover hele vår jord. Tenk for noen fantastiske
bølger det vil bli.
«Å se verden i et sandkorn, og en himmel i en markblomst,
holde uendeligheten i sin hule hånd og evigheten i en time» (W. Blake
1757-1827)
Foto: Astrid Dyve
Oddanesand
Oddanesand
Caspian on the Beach
A drop in
the ocean
In recent
weeks I have spent a lot of time on the coast – by the sea. I have been wishing
spring welcome out there where the wind speeds - where the sun-heated rocks
beckons seductively and reminds us that it will be summer - and sun - and warm.
I breathe
in the clear ocean air. The wind is ruffling my hair and boosts the waves to scramble
against cliffs and rocks. I'm being a little more alive out here. It waves inside
me like the sea rhythm bobbing towards the shore - as the rhythm of the universe
dances within in me - dances with me.
I walk on
empty beaches. The sand is soft and pliable under my feet. The wind have been
playing with it and shaped it to resemble the ocean itself - wavy. I sit in the
sand and look at the tiny grains of sand. Every single one is creating the
beach that I sit on - as every drop in the ocean is the ocean itself.
If we only feel
like a drop in the ocean we should consider that every drop is unique and every
drop is a part of the creation of sea. As every human being on this planet is
unique yet part of the wholeness. As our little planet is part of the universe.
Every drop
in the ocean does not look at the other drops as strangers. They know they are
joining forces to create “their own universe" and that every drop is
important - as the beach watching each grain of sand as part of itself.
One drop
can send out ripples in the water - which is spreading. Every human being is
valuable for our planet. And we can create "ripples in the water" and
when we send out positive "drops" it will spread and reach further
than we can imagine.
"An
act of kindness is never wasted"
If each and
one of us emit a "drop" of goodness and kindness it will spread
throughout the earth. Think of what amazing waves that will be.
“To see a
World in a Grain of Sand
And a
Heaven in a Wild Flower,
Hold Infinity
in the palm of your hand
And
Eternity in an hour.” (W. Blake 1757-1827)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar