The little things in life

Noen dager er det de store tankene som opptar sjel og sinn. Spørsmål om livet og om døden – om universets mysterier – om jordens framtid. Men så er det dager da de nære ting tar all plass. Der er jeg nå. Hodet har liksom ikke plass til noe annet.

Påsken er over og det som virkelig lå til rette for å bli tidenes påskeuke med ski og fjell og sol, ble litt annerledes enn vi hadde håpet. Vår lille firbente venn ble skadet på skitur allerede første helgen – den aller første skituren påsken 2013 liksom. En skitupp med stålkanter kan sette stygge spor i en liten valpe-labb… blodige spor.

Caspian sin påskeferie

 

Det ble bandasjering etter beste evne før vi kom oss til veterinær. Og påsken har bestått i og prøve å holde en Border Collie valp på ni måneder i ro. Det er lett! Han som er vant til å løpe fritt times vis hver uke – og leke leke leke.  Joda – det har vært en tålmodighetsøvelse for både tobente og firbente.

Og når man er en sart sjel smerter det selvsagt for matmor å se valpegutten ha det vondt. Jeg har vært igjennom dette før. Med syk hund – og også syke barn. Det er som om universet skrumper inn til å gjelde bare det lille vesenet som du prøver å hjelpe så godt du kan. Verden utenfor blir liksom borte.

På hyttetur

Og det er vel slik vi er skrudd sammen. I hvert fall er jeg det. Når det er noe med en av mine håpefulle – da betyr det alt i hele verden.

Så de dype tankene som skulle tenkes i den stille uke, uteble. Alt dreide seg om her og nå. Det var det som krevdes. Det var det som levdes.

Sånn er det vi vil leke

Oppslukt i omsorg og med et ømt og bankende hjerte fortsetter dagene -til valpen er frisk og vi kan ut å løpe og leke og kjenne vårvinden smeike huden. Da kanskje de store tankene kommer svevende på en bekymringsfri sky som leker sisten med vårsola – mens «blomar i bakkane blenker»

Ha en våryr dag!

 

Små mirakler som roper VÅR!

 

 

Celebrating spring

 

 English version:

Some days it is the great thoughts which is occupying the mind and the soul; questions about life and death - the mysteries of the universe - the earth's future. But then there are days when the closest things take all the space. Like now. It feels like the head has no room for anything else.

Easter is over and it really looked as if it was going to be the best Easter ever with skiing in the mountain with the sun shining from a bright blue sky, but it turned out a little different than we had hoped. Our little four-legged friend was injured already the first weekend while he was with us on a skiing trip. A ski tip with steel edges can put ugly traces on a small puppy paw ... bloody that is.

We tried to bandage the paw as best as we could before we got to the vet. During the entire holiday we were trying to keep a Border Collie puppy at nine months at rest. It's easy! NOT! He is used to run free for hours every week - and play play play. Yep - it's been a patience exercise for both two-legged and four-legged.

And when one is a tender soul it really hurts to see the puppy boy suffer. I've been through this before - sick dog - and sick children. It's as if the universe shrinks to be only the little creature which you try to help as best you can. The outer world is somehow gone.

And it's the way we are created. At least I am. If something happens to one of my beloved ones- then it means everything in the world to me.

Deep thoughts that should be thought in this Holy Week did not materialize. Everything was all about the here and now. That was what was required. That was what was right.

A bit fragile and with a tender beating heart the days will go by - caring for my little friend, until he is healthy and we can go out to run and play and feel the soft wind on our skin. Then perhaps the great thoughts come floating on a cloud with no worries, playing tags with the sun - while spring flowers are blooming on the hill.

Spring is coming up! Enjoy!