Ingen grenser

Mange av oss fulgte ivrig med på tv programmet «Ingen grenser» med Lars Monsen. Jeg lot meg imponere av disse flotte menneskene med hvert sitt handikap, som trosset sine begrensninger og smerter og var fast bestemt på å nå målet. Selv om det selvsagt røynet på mang en gang så reiste de seg opp igjen, med hjelp av sine med-deltakere og en vilje av stål.

 

Jeg hadde for mange år siden et måneds opphold på Beitostølen helsesportsenter. Jeg kom der med min sårbarhet og mine smerter som jeg opplevde utfordrende nok i livet. Men der fikk jeg møte unge mennesker og andre som var lamme fra livet og ned og mange triste skjebner. Det satte absolutt ting i perspektiv for meg. Mine utfordringer var mine – men de krympet ned mange hakk etter de ukene der oppe hvor hovedmålet var mestring – med ski, slalåm, ridning og klatring på timeplanen.

 

Jeg har prøvd å ta med meg den ydmykheten jeg lærte der oppe - for jeg er privilegert, selv om dagene kan være tunge og smertefulle. Vel har jeg hatt mine øvelser med krykker og store bevegelsesvansker – dager hvor det å puste er smertefullt. Men allikevel er jeg privilegert. For de fleste dagene er jeg oppegående. Jeg kan være ute i naturen – gå meg svett og varm og kjenne hvordan det renser kropp og sjel.

Vassfarfjellet
foto: Astrid Dyve

Så var det en tidlig morgen, sist helg, at jeg var ute med min firbente venn. Sola skinte mellom tåkeskyene. Det luktet godt av jord etter regnet fra natten. Jeg pustet ut. Kjente det var en god start på dagen. Så skjer det; et glatt svaberg – ben som mister feste – alle tankene som raser igjennom hode – og lyden fra armen som tok støyten; knekk! Au!

To brudd i håndleddet og en smertefull dag på sykehus med å få dratt bruddet på plass og all ventingen…

Jeg følte meg nok ikke så privilegert da. Som om jeg trengte mer smerter!!?

Nå sitter jeg og knoter og skriver med en hånd. Det går det også. Men det blir nok seks uker med mange utfordringer. Har du prøvd å ta på en BH med en hånd? Eller egentlig å gjøre alt med en hånd? Joda, det blir nok noen frustrasjoner – MEN det går over! Og da kan jeg ikke annet enn å si; jeg er privilegert.

Lofoten
foto: Ingebjørg Dyve

 

Det vi har fokus på, ekspanderer. Så jeg velger å ha fokus på det som er positivt i livet. I det minste så er det min intensjon – og jeg prøver så godt jeg kan… men akkurat nå… krangler jeg bittelitt med kroppen om hva som er fokus. ;) Vi blir nok enige til slutt!

Ha en fokusert dag! Og pass opp for glatte berg!

foto: Astrid Dyve