Blogger-de-blog

Tv-bildene og nyhetsreportasjene hadde haglet over oss i dagevis om terroraksjoner her og krigsherjinger der. Bilder av sinte menneskemengder som skriker og hyler. Reportasjer om barn som blir misbrukt på verst tenkelig måte. Barn som sulter. Barn som lider.

 

Jeg kjente at jeg igjen begynte å miste troen på menneskeheten. Vil det ingen ende ta? Vi trodde verden hadde gått framover. Men så føles det som vi heller har gått i loop?

Jeg er i overkant følsom og hjerte blør for all urett i verden. Det smerter i sjelen og håpløsheten sniker seg inn der jeg trodde jeg hadde tettet igjen alle sprekker av skjørhet.

Jeg sa til min bedre halvdel at hva er vitsen for meg å blogge og formidle hverdagsmirakler og å snakke om mine følelser og tanker om alt og ingenting. Kanskje mest ingenting??? Når verden står i brann og helvete synes å være her på jord for alt for mange.

«Men det er jo nettopp derfor det er viktig å dele noe positivt – noe til ettertanke eller bare noe til smil og latter» sa min kloke mann.

Jeg håper han har rett. For jeg leker ikke struts med hode i sanden. Jeg ser absolutt alt som skjer i verden. Jeg ser og hører hva journalistene vil vi skal bekymre oss om – frykte. Ja, jeg ser det – men jeg velger bort frykten. Jeg vil ikke gå inn i den.

 

 

 

Frykten er fredens verste fiende. Frykt skaper usikkerhet. Frykt skaper hat. Men frykt er en følelse. Det er en virkelighet vi skaper inne i oss selv. Noen planter kanskje et frø i oss men vi er selv ansvarlige for om vi dyrker den fram – nærer den. Eller om vi velger den bort.

 

Jeg har som mange andre, smakt på angsten. Panikk-angst er ikke for pyser. Men jeg ville ikke være i det universet jeg begynte å skape for meg selv, med angsten – og ikke minst frykten for angsten – som herskere i mitt rike. Jeg ville være min egen herre og mester. Jeg ville være regissør i mitt eget liv og jeg ville ha hovedrollen. Ambisiøst, ja så absolutt. Og jeg øver meg hver dag.

 

 

Fred kommer alltid innenifra. Vi må finne fred og harmoni i oss selv. Først da kan vi håpe på fred på jord. “If we have no peace, it is because we have forgotten that we belong to each other” sa Mor Theresa.

 

Jeg tror på snillhet. Jeg tror på godhet. Jeg tror på kjærlighet. Når vi med et åpent hjerte gir av vår godhet – av vår kjærlighet til andre med respekt og forståelse da først forstår vi mer av oss selv.

Så kjære medmenneske, ikke la meg miste troen på oss – på at vi kan gjøre denne verden til et bedre sted – for ALLE!

Don’t worry – be happy! Så fortsetter jeg å blogger -de-blogge og drømme om at vi en dag – en dag vil vi leve i fred og harmoni med oss selv og hverandre. Ja, jeg sa det er ambisiøst.

Skap deg en fin dag med fryktløst hjerte!

 

 

 

 

English version:

Tv images and news reports about terrorism and the cruelty of war had been thrown at us for days. Pictures of angry crowds screaming and howling - Stories about children being abused in the worst possible way. Children starving. Children suffering.

I felt that I started to lose faith in humanity. Will it never end? We thought the world had gone ahead. But it feels like we have rather gone in a loop?

I'm may be over sensitive cause my heart is bleeding. My soul hurts and hopelessness creeps in where I thought I had blocked all the cracks of fragility.

I said to my better half;  what's the point for me to blog and tell about the little things in life and to talk about my feelings and thoughts, when the world is on fire and hell seem to be here on earth for far too many.

"But that is exactly why it is important to share something positive - something for reflection or just something to smile and laugh about" said my wise husband.

I hope he's right. Because I’m not an ostrich with my head in the sand. I see everything that happens in the world. I see and hear what the journalists want us to worry about – want us to fear. Yes, I see it - but I choose not to fear. I will not go into it.

Fear is the worst enemy of peace. Fear creates uncertainty. Fear creates hatred. But fear is an emotion. It is a reality we create within ourselves. Some may plant a seed within us but we are responsible for whether nourishes it and let it grow - or to just let it go.

Like many others, I have felt fear and anxiety. Panic anxiety is not for wimps. But I chose not be in the universe I was about to create for myself, with anxiety - not to mention the fear of anxiety – as rulers of my kingdom. I chose to be my own lord and master. I wanted to be the director of my own life and I would have the lead role. Ambitious - yes absolutely! And I do exercise every day.

Peace always comes from within. We have to find peace and harmony within ourselves. Only then can we hope for peace on earth. "If we have no peace, it is because we have forgotten that we belong to each other" said Mother Theresa.

I believe in kindness. I believe in love. When we share love and kindness with an open heart - with respect and understanding of others, we will understand more of ourselves.

 

 

So dear fellow human, do not let me lose faith in us! I want to believe that we can make this world a better place - for ALL!

Do not worry - be happy! So I continue to blogger-de- blog and dream that one day - one day we will live in peace and harmony with ourselves and each other. Yes, I said it is ambitious.

Create a great day with a fearless heart and with hope for tomorrow.