Kommunikasjon er et fasinerende fenomen. Vi mennesker kommuniserer
til en hver tid, men allikevel er det akk så vanskelig. Hvorfor må det være
sånn?
Hadde vi bare vært enda mer bevisst hvordan vi kommuniserer
og at vi kommuniserer vel så mye med det som ikke blir sagt. Vi bruker
kroppsspråk, fakter, blikk og det skal et trenet øye til for å lese nyansene.
Men de er der. Det gjelder å lese mellom linjene.
Men så er jo problemet at uansett hva jeg ønsker å formidle
så er det ut ifra min modell av verden. Jeg har mitt indre kart over hvordan
jeg ser verden – ikke slik verden ER – men min opplevelse av den. Det finnes
ikke to mennesker på denne kloden som har de samme indre opplevelsene. Så
hjelpes meg – det er ikke lett å skulle formidle noe og samtidig håpe at andre
forstår akkurat det jeg mener inne i mitt lille hode…
Her gjelder det å ta i bruk diverse metoder! Intuisjon –
fantasi – fleksibilitet – spontanitet er lure ting å ha meg seg i verktøybelte.
«Dancing in the moment» er et uttrykk jeg liker. Som vi må tilpasse oss vår dansepartner
– lytte til kroppsspråket – være oppmerksom på hvilket trinn kommer, slik
gjelder det å «danse» med de vi kommuniserer med. Lytte – se – være tilstede
for så å skape øyeblikket om til en lekende vals.
“Dance is the movement of the universe concentrated in an individual” (Isadora Duncan)
Ofte er vi så opptatt av hva vi selv skal si og formidle, at
vi glemmer å lytte - virkelig lytte. Å kaste ball med hverandre – eller å danse
pardans krever at begge gir og tar imot. Og at vi ser hverandre – den andre.
Noe å tenke på nå som Vanlentine’s nærmer seg med stormskritt.
«Dancing in the moment» er en fin ting i alle relasjoner og
i alle situasjoner. For klarer vi det – danse med fleksibilitet og spontanitet
– vil vi takle livets mange utfordringer på en helt annen måte enn om vi låser
situasjonen til en eller annen forestilling vi har begrenset oss med.
So let us
dance in the moment – let us dance the moment – let us dance the night
away! J
"Dance me
till the end of love…"
Happy Valentine's Day!
Communication
is an exciting topic. We humans communicate all the time, still we often find
it so difficult. Why is it so?
If only we
had been more aware of how we communicate and that we communicate even more
what is not being said. We use body language, gestures and the eyes. To read these
nuances could be hard. But they are there. It is important to read between the
lines.
But the
problem is that no matter what I want to convey, it will always be colored by my
model of the world. I have my own mind map of how I see the world - not how the
world is - but my experience of it. There are not two people on this planet
that has the same inner experiences. So help me God - it is not easy to convey
something and hope that other people understand exactly what I mean - inside my
little head…
We better start
using various methods. Intuition - fantasy - flexibility - spontaneity is smart
things to have in the tool belt. "Dancing in the moment" is an
expression that I like. In the way we follow our dance partner - listening to the
body language – are aware of which step comes next, so we have to 'dance' with
those we interact and communicate with. Listen - see - be present and you are creating
the moment into a playful waltz.
We are often
so concerned with what we want to say, that we forget to listen - really
listen. To play ball with each other – or dancing with a partner, requires both
give and receive. And that we see each other – the other – something to
think about now that Valentine’s Day is coming up.
"Dancing
in the moment" is a good thing in all relationships and in all situations.
If we manage that – to dance with flexibility and spontaneity - we will handle any
challenges that life gives us in a completely different way without getting
locked in our self-defined limitations.
So let us
dance in the moment - let us dance the moment - let us dance the night
away!
Dance me
till the end of love...
Dette var bra
SvarSlett