Dancing in the moment

Kommunikasjon er et fasinerende fenomen. Vi mennesker kommuniserer til en hver tid, men allikevel er det akk så vanskelig. Hvorfor må det være sånn?

Hadde vi bare vært enda mer bevisst hvordan vi kommuniserer og at vi kommuniserer vel så mye med det som ikke blir sagt. Vi bruker kroppsspråk, fakter, blikk og det skal et trenet øye til for å lese nyansene. Men de er der. Det gjelder å lese mellom linjene.

Men så er jo problemet at uansett hva jeg ønsker å formidle så er det ut ifra min modell av verden. Jeg har mitt indre kart over hvordan jeg ser verden – ikke slik verden ER – men min opplevelse av den. Det finnes ikke to mennesker på denne kloden som har de samme indre opplevelsene. Så hjelpes meg – det er ikke lett å skulle formidle noe og samtidig håpe at andre forstår akkurat det jeg mener inne i mitt lille hode…

Her gjelder det å ta i bruk diverse metoder! Intuisjon – fantasi – fleksibilitet – spontanitet er lure ting å ha meg seg i verktøybelte. «Dancing in the moment» er et uttrykk jeg liker. Som vi må tilpasse oss vår dansepartner – lytte til kroppsspråket – være oppmerksom på hvilket trinn kommer, slik gjelder det å «danse» med de vi kommuniserer med. Lytte – se – være tilstede for så å skape øyeblikket om til en lekende vals.

 

“Dance is the movement of the universe concentrated in an individual” (Isadora Duncan)

Ofte er vi så opptatt av hva vi selv skal si og formidle, at vi glemmer å lytte - virkelig lytte. Å kaste ball med hverandre – eller å danse pardans krever at begge gir og tar imot. Og at vi ser hverandre – den andre. Noe å tenke på nå som Vanlentine’s nærmer seg med stormskritt.

 

«Dancing in the moment» er en fin ting i alle relasjoner og i alle situasjoner. For klarer vi det – danse med fleksibilitet og spontanitet – vil vi takle livets mange utfordringer på en helt annen måte enn om vi låser situasjonen til en eller annen forestilling vi har begrenset oss med.

So let us dance in the moment – let us dance the moment – let us dance the night away! J

"Dance me till the end of love…"

 

 

 

 

 

 

Happy Valentine's Day!

 

 English version:

Communication is an exciting topic. We humans communicate all the time, still we often find it so difficult. Why is it so?

If only we had been more aware of how we communicate and that we communicate even more what is not being said. We use body language, gestures and the eyes. To read these nuances could be hard. But they are there. It is important to read between the lines.

But the problem is that no matter what I want to convey, it will always be colored by my model of the world. I have my own mind map of how I see the world - not how the world is - but my experience of it. There are not two people on this planet that has the same inner experiences. So help me God - it is not easy to convey something and hope that other people understand exactly what I mean - inside my little head…

We better start using various methods. Intuition - fantasy - flexibility - spontaneity is smart things to have in the tool belt. "Dancing in the moment" is an expression that I like. In the way we follow our dance partner - listening to the body language – are aware of which step comes next, so we have to 'dance' with those we interact and communicate with. Listen - see - be present and you are creating the moment into a playful waltz.

We are often so concerned with what we want to say, that we forget to listen - really listen. To play ball with each other – or dancing with a partner, requires both give and receive. And that we see each other – the other – something to think about now that Valentine’s Day is coming up.

"Dancing in the moment" is a good thing in all relationships and in all situations. If we manage that – to dance with flexibility and spontaneity - we will handle any challenges that life gives us in a completely different way without getting locked in our self-defined limitations.

So let us dance in the moment - let us dance the moment - let us dance the night away!

Dance me till the end of love...