torsdag 14. desember 2017

Luke 14


Når verden sover.
Å vandre ut i mørket – ut i skogen en grytidlig morgen når verden sover – det er en sjelden og unik opplevelse. 

Ja jeg inrømmer at det ikke skjer ofte. De gangene jeg opplever det blir jeg andektig og fylt av 

UNDRING

Mørket som legger seg som en blå fløyelskappe rundt meg. Stillheten. Roen. Bare mine egne skritt som høres. I øst lyser himmelen forsiktig opp og rødmer i møte med nattens stjernehimmel.



Muligheten til å tre ut av hverdagstankene - ut av det kjente og sikre blir sterkere i et slikt øyeblikk. 

Undring handler om å være åpen. Åpen for at verden og livet er noe mer enn bare det vi ser. Det gir rom til å se nye muligheter. Det skaper nysgjerrighet til å ville utforske de store ekstensielle spørsmålene eller bare reflektere over de små tingene i livet - de små miraklene som den første snøen som daler og skaper magi. Eller den første blåveisen om våren. 

Se opp for de små miraklene i livet. Mirakel kommer av det latinske miraculum fra verbet mirari - som betyr å undre seg.

Evner vi å undre oss vil vi oppleve små mirakler på vår vei. 













Foto: Astrid Dyve

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

I KORONAENS TID

"  Fysisk avstand trenger ikke bety annet enn at relasjonen mellom oss må finne nye veier.  Og det gjør den- akkurat som vann renner de...