Framtidsdrøm

Luke 24

Så er dagen her. Selveste julekvelden. 

Pakkene ligger forførerisk og lokker under treet. Surkålen putrer i kjelen. "Snikker Andersen" har delt ut gaver til nisseonga i år igjen og Askepott har fått tre nøtter og sin prins. Alt er som det skal.

Jeg vil takke for følge denne adventstiden og ønsker dere alle en 

GOD JUL

En jul i fred og harmoni. Vær hjertenær og lytt til dine nære. Vær sammen og gi hverandre tid. Vis takknemlighet og la deg berøre. 

GODT NYTT ÅR!

La oss skape et fredfylt godt år for alle.

Luke 23

Lille julaften. Kanskje den koseligste dagen i året – i hvert fall for min del. Dagen da jeg ble vekket med gaver og frokost på senga. Dagen som var min. 

Dagen det ble pyntet til jul og juletreet kom i hus. Det å sitte i mørket å bare se på det glitrende juletreet skapte magi i et barnesinn. En dag full av forventning. En dag fylt med små

MIRAKLER

Julen byr på små og store mirakler om vi velger å tro på dem.

"Det fins to måter å leve på. Den ene er som ingeting er et mirakel. Den andre er som at alt er et mirakel" (Einstein)

Tradisjonen tro deler jeg også i år

"Fortellingen om det lille juletreet"

Foto: Astrid Dyve

Det hadde snødd i flere dager. Skogen lå hvit og stille under den fløyelsblå himmelhvelvingen. Endelig kunne de se julestjerna blinke på himmelen igjen. 

Det lille juletreet sto litt for seg selv i utkanten av skogholtet. Det kjente tyngden fra snøen. Rimfrosten hadde bitt seg fast i grener og nåler da morgentåken hadde lettet, og nå blinket det i det svake månelyset.

Bare ikke det kommer mer snø før jul for da blir børen for tung, sukket det lille juletreet. Det gledet seg ikke til jul. Det stakk til da det så hvordan de store  granene sto tett sammen og kniste og lo. De tårnet majestetiske og selvsikre mot himmelen. De brydde seg ikke med smågranene som sto her i utkanten. De visste at det var dem folk kom for å se på og kanskje ta med seg hjem til jul.

Foto:Astrid Dyve

Det lille treet ble trist ved tanken på en ensom jul. Det hadde ikke så mange venner. De andre trærne rundt var hyggelige nok. Men det lille treet følte seg allikevel utenfor. Det følte seg annerledes. 

Foto: Astrid Dyve

I de siste dagene hadde de andre trærne snakket mye om hvem som kom til å bli felt til juletre i år. De hadde fortalt om hvor flott det var å komme i hus hos menneskene til jul. De ble pyntet med lys og glitter. På greinene ble de kledd i  krystallkuler og glitrende hjerter. Under grenene ble det lagt masse pakker. Og det aller gjeveste var stjerna på toppen som strålte som selveste julestjerna. 

Det lille treet synes det hørtes fantastisk ut. 

Men det er nok ingen som plukker ut meg, tenkte det. Alvene kilte grenene med vingene sine.  
«Klart du kan bli et fint juletre», sang de. «Du har vokst deg vakker og du har det fineste baret og du skinner.»

 «Ja, og dere har rosa briller på», svarte treet kjapt

«Mist aldri troen», sang alvene . «Du har levd et ensomt liv fordi du ikke ser deg selv – som det vakre treet du er. Du må åpne deg og strekke deg mot himmelen.» 

Det lille treet strakk seg opp og kjente at det gjorde godt. 

Foto: Astrid Dyve 

Morgenen etter kunne hele skogen oppleve den vakreste soloppgangen. Sola glødet som ild og rødmet i det den kom over horisonten. Den lyste på snøen, som dekket tjernet lenger nede i bygda, og det skinte i alle regnbuens farger. Hvem sier at snøen bare er hvit, smilte treet for seg selv og pustet inn den kalde morgenluften. 

Plutselig hører de det kommer noen mennesker opp stien. En mann kommer gående og bærer på en sag. Bak kommer en dame som drar på en kjelke med ei lita jente bakpå, med rød topplue og fletter i håret. Ullvottene er fulle av snøklumper. Jenta sitter og synger av hjertens lyst: «Du grønne glitrende tre, goddag».  Meisene, som hadde søkt nattely mellom greinene på det lille treet, flakser forfjamset opp og forsvinner langt inn i skogen. De andre grantrærne begynner å hviske og tiske seg i mellom.  

«Lurer på hvem de kommer til å velge?» De kikker spent bort på den lille familien. 

De store granene paver seg og strekker seg enda lenger opp mot den gyldne morgenhimmelen. De sender overbærende blikk bort på de mindre trærne, før de igjen konsentrerer seg om å vise fram sin fineste fasade.

Den lille familien baser seg fram i snøen. De stopper opp og kikker på trærne. Mannen studerer dem nøye .

Jenta hopper rundt og smiler fra øre til øre.

«Jeg vil ha et tre med tette fine greiner,» sier moren. «Og det må ha friske og grønne barnåler.» 

«Og stammen må være rett», svarer faren. 

«Se mamma! »roper plutselig jenta med de fine flettene. «Se på det treet der! Det har fått selve sola som stjerne i toppen!» Moren går bort til jenta og ser på det lille treet. «Ja så sannelig har det det.»

«Det treet vil jeg ha!» kvitrer jenta. «Det er det fineste og peneste treet jeg har sett!»

Det lille treet kikker overrasket på dem. De står og ser rett på meg, tenker det forundret. Snakker de om meg? Mannen med sagen kommer bort til dem og kikker kritisk på treet.  «Njaaa, det var jammen ikke verst det der. Rett og fin i stammen og tett og fin i baret. Hva sier du mor?» 

«Jeg synes det er veldig pent. Skinnende fine barnåler og stort nok til å rekke opp til taket. Rart ingen har funnet dette før? Selve sola valgte seg ut nettopp dette treet. Det blir perfekt!» 

Det er lille julaften og det lille juletreet, som ikke var så lite som det trodde, har fått hedersplassen i stua. Menneskene har pyntet det med lys og de vakreste kuler og alt stråler og skinner. Høyt i toppen lyser en stor stjerne som funkler og glitrer. 

Juletreet sukker fornøyd. Her er det lunt og varmt og på gulvet sitter en forventningsfull jente og ser beundrende opp på det glitrende treet. Det skinner i øynene hennes og juletreet kjenner det sprenger i hjertet. En varm og inderlig følelse sprer seg utover i alle greiner. Moren og faren til jenta kommer inn med favnen full av pakker og legger dem varsomt under de nederste grenene. Så holder de om hverandre og ser på det pyntede treet. 

«Det må da være det fineste treet vi noen gang har hatt», sier moren. «Det har en helt spesiell glans over seg.»

Juletreet sprekker nesten av glede og takknemlighet.  
Nå gleder jeg meg til jul! sukker det og ser ned på familien sin. 

I det fjerne kan de høre sang fra kirken. "Glade jul. Hellige jul. Engler daler ned i skjul"

Luke 22

Året er snart omme og det er naturlig at vi tar et tilbakeblikk. Vår skakkjørte klode er kanskje like skakk. Fremdeles preges den av  fremmedfrykt – krig – terror – flukt. 

Kontraster til det vi ønsker at jula skal være. Da handler det om det å være

SAMMEN

Sammen i fred og fordragelighet – i fellesskap. Klarer vi å se hva vi har felles mer enn å fokusere på forskjellighetene? 

Vi er sammen her på jord. Sammen på vår lille klode i det store store, evige universet. Vi hører sammen. Det er ikke vi og de andre. Det er oss. Oss sammen.

"Vi er alle under den samme himmel, men ikke alle har den samme horisont"

(Adenauer)

Uansett hva slags horisont vi styrer mot så er vi her under den samme himmel. Vi er her sammen. La oss leve sammen i fred og fordragelighet.

Lytt til Veslemøy Solberg og hennes "Sang til sjelen"

Fra sjel til sjel.

Luke 21

Vintersolverv. 

Solsnu. 

I dag snur det. Nå kan vi se framover mot lysere tider. Dagene vil bli lengre og håpet større. Håpet om at også verden går mot lysere tider. 

Solsnu forteller om endring. Om nye muligheter. Vi feirer lyset og ser framover mot et nytt år. Det blinker der framme. Hva vil det bringe?

Jeg velger å ha tillit. Jeg velger å 

TRO

Jeg vil bevare troen på menneskeheten. Troen på at vi klarer å bygge broer. Troen på at vi kan leve i fred med hverandre. Troen på at det gode vil vinne. Troen på at kjærligheten vil brenne i alles hjerter.

"Så blir de stående, disse tre; tro håp og kjærlighet. Og størst av dem er kjærligheten."

(1.Kor 13,13

"I en vintervärd fins det  någon tro?"

Nyt den vakre sangen "Tro" av Marie Fredrikson

Luke 20

Midt i juleforberedelser, julestress og kaos ser vi fram til  et pusterom. Vi ønsker oss dager med fred og  

RO

På hundekurs med min litt vel aktive firbente, var rotrening tema. Rotrening? Ikke noe som Olaf Tufte kunne hjelpe med. Men altså det å klare å være i ro – selv om verden rundt innbyr til noe annet. Utfordring for mange – spesielt for en Border Collie.

Å finne sin indre ro er essensielt for å få kontakt med seg selv. Å finne sin indre ro handler om å ta pause fra ytre stress og stimuli. Det handler om å være tilstede i øyeblikket.

Vi trenger alle en pause - et pusterom

"Det beste med livet e' pausunn' - viss ikkje pausur e' elt du har"

(Jon Solberg)

Dvel ved det sitatet. For meg ligger det mye egenopplevd visdom i det. 

Ha en rolig adventsdag

Foto: Astrid Dyve

Luke 19

"Den eneste måten å få det du virkelig vil, er å vite hva du  ønsker deg. Og den eneste måten å vite hva du egentlig ønsker er å kjenne deg selv. Og den eneste måten å kjenne deg selv er å lytte til hjertet"

(Mike Dooley)

LYTTE

Å lytte er en unik og viktig egenskap. Det å lytte til en annen person viser at du bryr deg – at du anerkjenner den andre. Det å lytte  – virkelig lytte – ikke bare høre hva den andre sier – men lytte – det knytter bånd. Hvordan du er som lytter har stor betydning for hvordan du oppleves som venn. 

Kunsten å lytte handler om å være hundre prosent tilstede. Det handler om å bruke alle sansene og å ha et åpent sinn. Da skapes det en interaksjon som forteller om nærhet – om intimitet.

Hva slags lytter er du? 

Og det viktigste av alt; LYTT til hjertet. Der fins all den visdom du trenger. Det hvisker til deg og viser vei. 
Hysj...kan du høre?

Luke 18

Så kom dagen da jultreet skulle i hus. Som bestilt drysset snøen idyllisk ned fra svart himmel og la seg fint over den lille juletreskogen. 

Så var det å finne det perfekte treet. Jeg forvandles i det øyeblikket til kunden fra helvete. Jeg har en visjon eller snarere en illusjon om å finne det fineste  Disney-juletreet hvert år. Jeg fant det sist jul – nesten. Da ble utfordringen desto større nå. 

Men jeg pustet dypt – lukket øynene og sa: 
«Joda, dette blir bra (nok).» For der og da var ikke det perfekte viktig. Det vi opplevde der i juletreskogen var ordentlig god

STEMNING

I disse søte juletider jakter vi på den gode stemningen. Handelsstanden lokker oss med sin glansede versjon av den. Men for meg er den gode stemningen å finne i det enkle. Det ekte.

Snøen som dalte lett. Smilet og gleden ved å snakke med juletreselgeren – også i år. Komme hjem å se julelysene utenfor huset skinne mot oss. Puste inn kjølig luft. 

Om vi får en hvit jul i år vites ikke, uansett skal vi nok skape stemning. For stemning handler ikke om det perfekte. Ikke om en illusjon om hvordan det skal være. Det handler om å skape – skape fra hjertet.

Foto: Astrid Dyve

Luke 17

De aller fleste av oss vil gjennom livets reise oppleve å bli såret. En del reiser seg og går videre, mens andre lukker hjertet for å gardere seg mot å bli såret igjen.

I kjærlighet og vennskap er det ikke bare fred og glede. Kjærlighetens veier kan være vanskelige og bratte. Vi må våge å åpne hjertet og vise

HENGIVENHET

Hengivenhet er et ord som har sunget i hodet mitt i flere dager. Et ord som uttrykker den inderlige følelsen av personlig tilknytning til en annen. En følelse som er mellom to sanne venner.

Ordet kom til meg en dag min firbente venn satt å så meg inn i øynene. Den betingesesløse kjærligheten i blikket hans fortalte meg noe om hva hengivenhet er. 

Våger jeg å vise min hengivenhet til de jeg er glad i? Jeg ønsker å leve med et åpent hjerte. Da må jeg være modig. Da må jeg våge vise hva jeg føler. 

Jeg er ikke mine tanker. Jeg er ikke mine følelser. De er ikke min identitet  –  men de er en del av meg og jeg vil dele. Dele med med deg.

Vær god og vis hengivenhet også overfor deg selv. 
Fordi du fortjener det.

Luke 16

Jeg tok med min firbente venn på besøk på aldershjemmet. En av damene ble ekstra glad for å kjenne myk hundepels mellom de krokete fingrene sine og strålte mot ham. 

I det vi skulle gå, legger jeg en hand på armen hennes og takker for i dag. Hun ser på meg –  lenge – og jeg ser at bak hennes forvirrede sinn, ligger det et behov for å bli sett -– et behov for

BERØRING

Berøring er livsviktig for kropp og sjel. Det utløser de gode hormonene i kroppen. Selv en florlett berøring setter følelsene i sving. Hormonet oxytocin strømmer ut i kroppen og vi føler ro og fred. Stressnivået senkes og vi puster roligere.

(Foto: Synøve Johannessen)

For meg er det ikke noe som er mer beroligende enn å sitte foran peisen med bikkja sovende inntil. Stryke over varm pels.

Å være rausere med klemmer bør være ett nyttårforsett. Klem i vei!

Men ikke glem at selvberøring er bedre enn ingen berøring. Så vær snill med deg selv og vær oppmerksom på at naturen berører deg. Kjenn på den svale vinden som stryker deg over kinn - sanden under føttene - snøfnugg som kiler deg i øyekroken. La deg berøre. 

Luke 15

Foto: Ingebjørg Dyve

"Spør deg selv hva du virkelig har glede av å gjøre. Og så skal du gjøre dette" 

(Arne Næss)

Hva er det som får deg til å gløde. Hva er det du brenner for. Hva er det som gjør deg full av

BEGEISTRING

Evnen til å la seg begeistre er en viktig egenskap. Uten hemninger. Uten fordommer. Det å føle begeistring skaper iver og glede. Det er en boblende følelse som champagne i et glass. Det er en lekende følelse som smitter.

Finn det som skaper begeistring hos nettopp deg. Gjennom å la seg begeistre blir vi skapende og kreative. Begeistring er gnisten som tenner gløden i oss. 

"You must never let the fire go out in your soul. Keep it burning"

(Van Gogh)

"Uten begeistring er det aldri oppnådd noe stort"

(R.W. Emerson)

Luke 14

Når verden sover.

Å vandre ut i mørket – ut i skogen en grytidlig morgen når verden sover – det er en sjelden og unik opplevelse. 

Ja jeg inrømmer at det ikke skjer ofte. De gangene jeg opplever det blir jeg andektig og fylt av 

UNDRING

Mørket som legger seg som en blå fløyelskappe rundt meg. Stillheten. Roen. Bare mine egne skritt som høres. I øst lyser himmelen forsiktig opp og rødmer i møte med nattens stjernehimmel.

Muligheten til å tre ut av hverdagstankene - ut av det kjente og sikre blir sterkere i et slikt øyeblikk. 

Undring handler om å være åpen. Åpen for at verden og livet er noe mer enn bare det vi ser. Det gir rom til å se nye muligheter. Det skaper nysgjerrighet til å ville utforske de store ekstensielle spørsmålene eller bare reflektere over de små tingene i livet - de små miraklene som den første snøen som daler og skaper magi. Eller den første blåveisen om våren. 

Se opp for de små miraklene i livet. Mirakel kommer av det latinske miraculum fra verbet mirari - som betyr å undre seg.

Evner vi å undre oss vil vi oppleve små mirakler på vår vei. 

Foto: Astrid Dyve

Luke 13

LUCIA DAGEN

 Vi er inne i de aller mørkeste dagene i året. Mørket omslutter oss. Da er det godt at vi kan tenne lys, mens vi venter.

LENGSEL

Vi lengter etter lyset. Vi lengter etter varme. Vi lengter bestandig et annet sted. Men vi må huske at hvert øyeblikk på veien er et viktig møte. Et fragment av evigheten. Og øyeblikket er det eneste vi har. 

Men lengselen ligger dypt i oss. Kanskje er det lengselen etter den betingesesløse kjærligheten. Eller bare et ønske om å bli sett. En lengsel om en bedre verden.  

Lengselen fratar oss kanskje øyeblikkets magi. Men lengsel kan være kilde til nye drømmer. Til nye mål.

"Lengsel - å, den er ikke det verste. Alt skjønt og godt i en gror opp i le av den"

(Fritjof Nansen)

"Den som har lengselen i seg er aldri fattig.

Lengselen kan legge en blå kongekappe over tiggerens magre skuldre"

(Hans Børli)

Foto: Astrid Dyve