Lonesome traveller

Livet er som en lang reise. Og av og til kan det føles som man reiser helt alene. Det er som om verden der ute ikke er der – for meg. Og noen ganger kan det kjennes som om bagasjen vi bærer med oss er uovervinnelig tung. Ingen pikkolo som står klar for å ta imot den tunge børen – og ikke er det akkurat noen luksushotell langs veien heller.
En dag som denne, hvor tåkeskyene ligger tungt over byen, er det som ingenting annet eksisterer. Alt er skjult og i dvale. Jeg er en «lonesome traveller»

På slike dager er det godt om det dukker opp et menneske som gir deg et smil – eller sender en melding eller en koselig mail. Du kjenner at du blir SETT!

Foto: Astrid Dyve

Vi mennesker har behov for å bli sett. Vi har behov for å bli hørt. Vi har behov for å føle at vi hører til. I «Mellom himmel og jord» på NRK1 søndag, fortalte en dame at hun i tenårene følte virkelig at det å bli sett betydde nesten liv eller død for henne. Hun var 17 år og følte hun ikke hadde noe annet valg enn å rømme hjemmefra. Da ringte hun til sin lærer som hadde vært hennes støttespiller siden hun kom til landet som 13-åring. Denne læreren ble hennes redning i en vanskelig tid.

Å være DEN ENE som ser er virkelig en viktig oppgave for oss alle. Om det så er å gi et smil til personen du møter på gata eller på bussen. Eller ett hei og noen oppmuntrende ord til «dama i kassa» på butikken. Et fast håndtrykk og et varmt smil til han som står ved parkeringsautomaten og lurer på om du har noen kroner til «kaffe», kan gjøre en forskjell. Og min oppfordring: alltid smil til barn du møter – slik at de kan se at de hører til.

Jeg ønsker å gjøre en forskjell. Takk for at DU gjør en forskjell for meg.
«Thank you for seeing me»

 Nyt vakre Sinèad O Conner sin sarte sang: "Thank you for hearing me"

 

 

 

 

    Halvdan Sivertsens versjon av Lonesome traveller