Så var vi godt inn i januar og det flunk nye året. Jula er
for lengst kastet ut. Juleribbe og sylte har gått sin sedvanlige gang igjennom
systemet, bare noe av det er transformert til «yndige» blondekanter rundt
midjen. Men vi får jo flere råd enn vi kan ta inn i disse tider, om hvordan
kvitte oss med julas etterlatenskaper. Intet nytt under solen altså. Vår
dyrebare klode overlevde 2012 og nå godt på vei inn i 2013 er vel ikke alt for
mye forandret. I hvert fall ikke på overflaten og om vi skal vurdere det ut i
fra mediebilde.
Jeg tror ikke på nyttårsforsetter. Eller rettere sagt jeg
tror ikke på min egen selvdisiplin til å gjennomføre eventuelle lovnader om et
sunnere og bedre liv – trur eg…
Men i desember da pepperkakene luktet av deilig forførende krydder og smakte himmelsk til kaffen og sjokolade ble liksom en stueren ting -det var jo tross alt mørketid og førjulsstemning – da tenkte jeg vel at etter jul da… da skal de overflødige grammene vekk og sjokolade til kaffen blir ikke hverdagskost. Tenkte jeg det tro? Eller tenker jeg nå at jeg burde ha tenkt det. I det minste vurdere å gjøre alvor av tankerekken? Noe søtt til kaffen er tross alt noe gammeldags og for gamle folk?
Men i desember da pepperkakene luktet av deilig forførende krydder og smakte himmelsk til kaffen og sjokolade ble liksom en stueren ting -det var jo tross alt mørketid og førjulsstemning – da tenkte jeg vel at etter jul da… da skal de overflødige grammene vekk og sjokolade til kaffen blir ikke hverdagskost. Tenkte jeg det tro? Eller tenker jeg nå at jeg burde ha tenkt det. I det minste vurdere å gjøre alvor av tankerekken? Noe søtt til kaffen er tross alt noe gammeldags og for gamle folk?
Men vi snakker SJOKOLADE! Det er ikke bare noe søtt til kaffen
liksom. Sjokolade er nytelse i ren form. Det er endorfiner – det er proteiner -
flavonoider (vet ikke hva det betyr kanskje? Ikke jeg heller men Google
fortalte at det betyr antioksidanter, og det vet vi jo hva er…) Ja ja… uansett –
poenget mitt var vel nytelse. Det gjør meg godt – det gjør meg glad – det er
bedre enn… vel… men altså GODT! Og nesten sunt…
Vi har en kilo med Kong Haakon konfekt i skapet. Det vil si;
det var en kilo, sånn før jul en gang. Kong Haakon var en meget slank og høyreist
mann, ergo kan ikke sjokolade være fetende – i hvert fall ikke hans sjokolade. Så
konklusjonen på dette logiske resonnementet er at jeg får holde meg til Kong
Haakon – i hvert fall så lenge den varer.
Livet er kort og sjokolade er godt. Kort og godt; jeg nyter
min sjokolade med nesten ren samvittighet. Fordi jeg fortjener det… eller noe
sånt.
Bon appétit!
Bon appétit!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar