«Når sist var du skikkelig glad?» er et av spørsmålene i en intervjuserie som lokalavisa har daglig. Svarene er like mange som intervjuobjektene. Og sånn er det selvsagt. Vi har alle vår egen definisjon av verden og hva som påvirker oss. Jeg tenkte igjennom hva jeg ville ha svart…
Ofte tror vi at det er de store begivenhetene i livet som
gir oss størst glede. Men for meg er nok hverdags-lykke viktigere. De små
øyeblikkene hvor en kjenner en boblende glede eller et stikk av fryd. Kanskje
er de kortvarige – men de kan være intense.
Jeg har slike opplevelser ganske ofte – og da som regel er
det ute i naturen. Når jeg virkelig tar inn det storslåtte – det vakre og jeg
kjenner at jeg faktisk er en del av den, da kan jeg få en opplevelse som en
facebook-venn beskrev her om dagen; Naturen
tar pusten fra meg. Jeg må tenke, filosofere, fotografere, lage ord og
setninger. Kjempeinspirasjon for kreativitet! Og sammen med dette en boblende lykkefølelse.
En venninne av meg hadde sist sommer en sterk opplevelse. Etter
et lystig lag kvelden før, sto hun tidlig opp og gikk sin faste tur med hunden
i det Vestfoldske herlige kystlandskapet. Men denne dagen SÅ hun alt på en
annen måte. Fargene var sterkere og vakrere, luktene mer intense og alt var så
tydelig. Hun klarte og virkelig å føle seg i ett med verden rundt seg. Hun var
i den – med alle sanser og følelser åpne.
Og det er kanskje viktigere enn å søke etter lykken. Det å
våge å la alle følelser komme til overflaten, uten å frykte dem. For vi er ikke
bare lys – vi er heller ikke bare mørke. Vi er hele REGNBUEN! Vi er et spekter
av følelser. Og det er det som gjør oss unike. Så hvorfor fornekte det?
Jeg har vært opptatt av positiv tenkning og at vi velger hva
vi føler. Lykke er et valg. Jeg tror på det. Men vi har alle våre utfordringer
i livet. Min har vært 30 år med kronisk sykdom og daglige smerter. Og ja, jeg
kan velge hvordan jeg takler det. Men for Guds skyld, la meg av og til få lov til
å være sint – lei meg – fortvilet. Så lenge vi ikke blir sittende fast i
negative følelser – så slipp dem opp og fram. Jeg bruker naturen også til det.
Der kan jeg gråte uten at skogen tar anstøt av det. Der kan jeg banne og sverte
– der kan jeg smile og kjenne lykke.
Jeg vil leve ALT jeg er, skrev jeg i går. Nettopp – ALT jeg
er – hele regnbuen av følelser og aspekter som er meg.
Men i dag velger jeg å være glad. Ha en mangfoldig helg der
ute!
I denne videoen har jeg prøvd å fange min opplevelse av naturen. Nature heals. Enjoy!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar